Du skjønner at Norway Chess er en tøff turnering når du hører at sisteplassen i øyeblikket er delt mellom Magnus Carlsen, Vacher-Lagrave og Vishy Anand! Du skjønner også at Magnus Carlsen egentlig er en vinnerskalle når han klager sin nød, etter to remiser med hvit i de to siste rundene, som om han hadde tapt begge disse partiene. Det blåser på toppene for tiden og for første gang siden Magnus ble verdens beste sjakkspiller i 2010 - og verdens ubestridt beste sjakkspiller fra 2013 av - så kjenner Magnus vinden blåse under seg og ulveflokken jage han. Det er nemlig en hel flokk som står klar til å overvinne verdensmesteren på verdensrankingen hvis fallet hans fortsetter. Magnus på sin side må spille seg ferdig i Norway Chess, uten sjanser til turneringsseier, og samtidig må han prøve å vinne et parti, eller helst to, slik at han fortsatt har et nakketak på konkurrentene på verdensrankingen. Men det finnes ander målestokker i sjakk en elorating. En av dem er antall turneringsseire en spiller har og der har Wesley So vært nifs det siste året. Nå under Norway Chess er det likevel Nakamura og Aronian som rocker i turneringa så langt. De har 4/6 mulige begge to, men kanskje kommer So på slutten - en vet aldri.

I sjette runde spilte Magnus mot Vachier-Lagrave i det som startet med 1.d4 og fortsatte med Londonsystemet med 2.Lf4 osv. Magnus vant åpningskampen igjen. Han fikk, som mot Giri og Nakamura, opp en type stilling med hvit som passer Magnus bra fra åpningen av. En stilling som det kan spilles sjakk i uten å lire av seg kun åpningsteori. Men Lagrave forsvarte seg aktivt, sterkt og kontret da Magnus i trekk 17 - med 17.Db1 - begynte å spille mer på triks enn på posisjon. Magnus sa etter partiet at han håpet at Lagrave ville la han spille et dronningoffer han hadde planlagt her - men at når franskmannen styrte klar av dette, så sto han bare helt bra. Jeg antar at varianten Magnus siktet til var: 19. b3 Ta8!? 20. Dxa8! Sxa8 21. bxc4 Lf5 22. c5! med spennende spill for begge parter. Dette er faktisk datamaskinens valg for svart, men her hadde Magnus forstått stillingen svært dypt. Uansett var dette partiet, slik jeg bedømmer det, et svært saklig forsøk fra Magnus der han i det tidlige midtspillet spilte noe suboptimalt, men totalt sett spilte han meget godt. Problemet var at Lagrave spilte sterkt. Allikevel kunne nok vår mann med mer presist spill fått et mer langvarig press - men det var høy kvalitet over partiet vil jeg si. Magnus er streng med seg selv nå han slakter eget spill i dette partiet.

Det er ergerlig å ikke få ting til å gå slik en ønsker - og ekstra ergerlig er det når forbedrings-mulighetene ikke her helt opp til en selv. Når en selv ikke sitter med hendene på rattet lenger. Magnus sitt fall på verdensrankingen skyldes nok flere faktorer - også den faktoren at de bak han tetter luka, og blir bedre sjakkspiller i møtet med verdenseneren. Når de også unngår å spille seg inn i typesluttspill der Magnus får en evigvarende fordel ved at de gir løperparet fra seg tidlig eller gir Magnus en stor terrengfordel eller påtar seg en statisk svakhet – så blir det ikke lett. I møtet med Magnus spiller folk nå mer aktivt og mer sunt mot Magnus, slik Vachier-Lagrave og Nakamura har gjort under Norway Chess. Tidligere var disse to klientene til Magnus, nå spiller de en kombinasjon av sunn og aggressiv sjakk som gjør at Magnus selv må ta sjanser for å få til noe. Hvilken vri kan så føre Magnus tilbake på rett spor mot verdenseliten? Hadde jeg bare visst det, men tålmodighet og noen ørsmå justeringer vil jeg tro er starten på rett resept.

 

Vi tar en titt på hvordan Aronian knuste Kramnik i sjette runde:

Noe mangler for Magnus under Norway Chess 2017 og det noe er fokus. Konsentrasjonen er ikke slik den har vært for Magnus – og slik har det vært den siste tiden. Han har dermed svært gode dager, som da han vant lynsjakken under Norway Chess 2017, og ikke fullt så gode dager, som under fjerde runde da han tapte mot Levon Aronian i Norway Chess. Det går opp og det går ned slik det gjør det for de fleste av oss. Men en verdensmester er ikke en Hvermandsen. Han kan ikke la det gå litt opp og litt ned for da er han plutselig ikke verdensmester lenger. Så Magnus har et problem som han må gripe an. Magnus må rett og slett ta grep, finne ut bakgrunnen for konsentrasjonssvikten og igjen få tilbake den sterke mentaltilstanden som har være varemerket hans gjennom hele karrièren.

Problemet med en slik konsentrasjonssvikt er at partier som før var ensporet - der Magnus var i bobla si og spilte svært sterkt i ti trekk, tyve trekk og tredve trekk fremover, uten å gi noe ved dørene, nå har begynt å bølge. Motstanderne gjør fortsatt noen feil, men det gjør Magnus også. Store feil er det ikke snakk om og når Magnus i store ordelag snakker om at han bukket en bonde i 5. runde i partiet mot Giri, så fikk han så mye kompensasjon for bonden, at selv om han ikke planla offeret - så fungerte det delvis. Stockfish mener på en automatisert analyse av Magnus sitt parti - at det var feilfritt i forhold til direkte unøyaktigheter, feil og bukker. Både Giri og Magnus hadde null av dette. Allikevel ga begge noe ved dørene og partiet svingte fra 0.5 i fordel Magnus til 0.5 i fordel av Giri som svart.

I førsterundepartiet mot Wesley So ga Magnus også bort minimalt (7 centi pawns), i andre runde mot Caruana ga Magnus bort helt minimalt (4 cp) og i tredje runde mot Nakamura spilte han litt mere unøyaktig til Magnus å være (10 cp). Så mot Aronian i fjerde runde raknet det, Magnus spilte svakt og ga bort veldig mye markedsverdi (han ga bort hele 31 cp). Mot Giri ga Magnus i femte runde bort lite som nevnt over (6 cp i snitt) og totalsnittet for de fire partiene han har spilt remis i så langt blir dermed 7 cp tap. Spillet til Magnus har altså vært helt OK i disse 4 partiene i forhold til det å overse ting, det er først og fremst resultatene som har vært dårlige og partiet mot Aronian. Han har rett og slett ikke fått så mye av motstanderne underveis og det er delvis der det skorter. Ja, for da Magnus vant Norway Chess 2016 ga han mer enn 11 cp tap i snitt på denne skalaen der 0 er "perfekt spill" og alt over ca. 25 ikke er stormesterspill. Motstanderne leser Magnus bedre nå, de har forbedret seg og de vet bedre hvordan akkurat de bør spille mot Magnus. Aktiv sjakk er nøkkelordet her og de unngår å komme i tvilsomme sluttspill der de må lide i timevis.

Magnus har en tøff oppgave i fortsettelsen, men det virker som om han spiller mye god sjakk fortsatt og at kun små justeringer i forhold til konsentrasjonen må til for at verdensmesteren igjen har "kraften sin" på plass. Som du sikkert vet er tålmodighet en dyd, men også en stor kraft i sjakk og dersom Magnus igjen finner tilbake til sitt tålmodige jeg og kommer inn i bobla si tror jeg ingen kan tukte han på mange år. Om han klarer dette er et åpent spørsmål og går det ikke, så er det nå en ulveflokk like bak han som ønsker å tukte verdensmesteren. De har mistet litt av respekten sin for verdens beste sjakkspiller må. Forskjellen på suksess og fiasko er nemlig ofte ikke så stor – og det vet herrer som Kramnik, Caruana og Wesley So.

Vi tar en titt på en revolusjonerende idé i russisk der svart ofrer kvalitet for å fange dama:

I fjerde runde eksploderte turneringen plutselig og brettene slo gnister underveis og alle så at det mest logiske resultatet ville vært 5 hvit seire av 5 mulige. Dessverre smatt russerne unna til slutt. Kramnik reddet seg mot Caruana og Karjakin reddet seg mot Wesley So. Triste saker for spesielt Wesley So, som spilte et til tider briljant spill, bare for å avslutte som en middelhavsfarer der han tillot remis gjennom en fiks evigsjakk kombinasjon fra forsvarsminister Karjakin. Kramnik hang som nevnt i tauene til Caruana i et Berlinforsvar der Caruana vant en viktig bonde tidlig. Men med kompleks posisjonell forståelse, der Kramnik blant annet spilte kongen sin helt opp på g4 i et slags sluttspill/dronningløst midtspill, så berget Big Vlad et halvpoeng selv om Caruana hadde mange forbedringer som vant for han underveis.

Anish Giri spilte engelsk åpning mot Anand og allerede etter 7 trekk hadde nederlenderen etablert en permanent fordel som ikke var stor, men som var vedvarende. Anand er blitt en blek skygge av den tigeren vi husker fra VM-matchen i Bonn i 2008 nå under Norway Chess. Intet skarpt motspill, ingen geniale konsepter og liten vilje til å vinne partiene ser det ut som - dermed ligger han på 1 av 4 og ulvene vil nok være ute etter han i fortsettelsen også. Var Giri god, så skinte Nakamura som en sol! Nakkis har funnet tilbake til seg selv og den angrepssjakken som en gang gjorde han til en verdensstjerne i sjakk. Ikke noe snikk snakk. Nei, angrep takk! Han spilte et ubalansert parti i Najdorf der han på særs overbevisende, og enda mer iskalt vis, viste at hans angrep på dronningfløya var sterkere enn hvits på kongefløya. Et spennende og godt parti fra Nakamura som nå leder Norway Chess med 3 av 4 mulig foran Kramnik og Aronian som har 2.5 av 4.

Magnus ligger på minusscore med 1.5 av 4 etter å ha gått på en smell mot Levon Aronian i fjerde runde. Aronian spilte en gammel kjenning i åpninga i en slavisk struktur som han hadde analyserte på den tiden han ble juniorverdensmester - for 15 års tid siden. Han husket 10.Lc2 og da Magnus spilte 10...Td8 husket han ikke flere konkrete varianter sa han i et intervju etter partiet. Men han må ha husket konsepter og muligheter for spill i fortsettelsen for dette smakte det fugl av! Aronian startet med å ofre en kvalitet - deretter ofret han en hel løper på h7! Sett det før? Ja, det har vi alle - men vakkert ble det og Magnus gikk ned i flammer. Nå vet vi at Magnus ofte reiser seg etter et tap - men det kan bli vanskelig i dette feltet som kun har blodtørstige kjøtere på startstreken eller farlige haier som biter fra seg så det holder om de angripes. Derfor blir det særdeles spennende å følge Magnus ut turneringen - vil han slå tilbake eller får vi karrierens mest sviende nederlag?

 

Vi tar en titt på det flotte partiet som Aronian spilte mot Magnus:

Nordnorsken var et begrep i mange år. Det var nemlig den sterkeste turneringa en kunne delta i nord for Sinsenkrysset og de aller fleste som bodde i Nord-Norge deltok. Noen hadde råd å reise sørover en gang i året og spille NM, men på 50- og 60-tallet var det ingen selvfølge. Så sent som i 1981 kom Narviks Dag Svedenborg på delt førsteplass under tidenes nordligste Landsturnering i Kirkenes. Han hadde den gang ikke økonomi til å stille i stikkampen om NM-tittelen i sjakk på grunn av tapt arbeidsfortjenste og da Helmer heller ikke stilte opp - ble det Walk Over seier for Ragnar Hoen som ble Norgesmester det året. I dag er det ikke slik - i dag har unge sjakktalenter i Norges foreldre i ryggen og de spiller både tidlig og sent og de reiser på turneringer og nyter livets goder. Derfor har en turnering som Nordnorsken tapt litt av sin glans, selv om den fortsatt ruver på den nordnorske turneringskalenderen.

Årets store favoritt var Benjamin Arvola (2435) som fikk en vond start på turneringa da han innledet med å stå til tap med svart mot en hardtspillende Mikael Rølvåg i første runde. Å stå til tap er en ting - å tape noe ganske annet - og sterke Arvola snudde partiet og vant til slutt. På de 6 rundene av mesterskapet ga han kun bort en remis - til unge lovende Mads Vestby-Ellingsen som endte på en sterk sølvplass. Kadettnorgesmester Vestby-Ellingsen presset Arvola og i fjor viste han jo vei i under NM på hjemmebane der vant kadettklassen i et mesterskap der Tromsø SK tok både Kadett-tittelen og Juniortittelen, som Endre Machlik på 16 år, spilte hjem. Det gror i nordnorsk sjakk, noe den Nordnorske mester 2017 Benjamin Arvola er et levende bevis på. Han blir nemlig utnevnt til IM om kort tid og det skal bli spennende å følge Benjamin videre i sommer når han blant annet skal spille i Sveins Minneturnering i Oslo og Eliteklassen i Stavanger under Landsturneringen.

På bronseplass etter Arvola og Vestby-Ellingsen kom Mikael Rølvåg fra Narvik - i tillegg kjempet spillere som Pål Røyset, Martin Halsvik Larsen, Torben Sørås og Trond Romsdal høyt oppe i mesterskapet. Arvola hadde en 2500+ prestasjon, han spilte mye god sjakk underveis og i sisterunde utspilte han Tromsø sin 7-dobbelte nordnorske mester Pål Røyset i et spansk parti som bør gå inn i en lærebok om god sjakk ved første og beste anledning. Partiet var nemlig særs velspilt og meget instruktivt. Strategi og taktikk gikk hånd i hånd og Arvola avsluttet dermed mesterskapet med stil. Lenger ned i systemet ble det kjempet tappert - som da de to brødrene Machlik bød hverandre opp til dans. Eldstemann Jon spiste først materiell til den store gullmedaljen i det partiet, for så å gi tilbake alt med renter mot lillebror Endre. Alle de fire tårnene ble ofret i tur og orden ofret, mer av nød enn av lyst, i dette elleville partiet. Tre av dem gikk tapt i utgangsstillinga! Vi tar en titt på en ellevill avslutning.

 

Vi tar en titt på nestor Jan S. Berglund sitt spill der han får hele kostebinderiet med seg i et drepende mattangrep:

Så var det duket for tredje runde av Altibox Norway Chess 2017. Magnus Carlsen hadde hvit mot Nakamura i en siciliansk Najdorf der amerikaneren tidlig la opp til skarpt spill. Magnus var delvis med på dansen da han spilte Fischers gamle variant med 6.h3 og det ble dermed et skarpt og interessant parti. Magnus opparbeidet seg en viss fordel underveis og han vant en bonde i trekk 27 og da var partiet på sitt aller mest spennende. Nakamura hadde hele tiden dynamisk motspill, men Magnus hadde utvilsomt et par forbedringsmuligheter selv, som kunne gitt et vedvarende press uten full kompensasjon for bonden for svart. Slik det gikk, fikk Nakamura presset igjennom en evigsjakk etter at Magnus var i en for han uvant tidsnød som la press på vår egen mann. Jeg har vært spent på Nakamura lenge og nå ser det ut som han har skjønt tegninga. Han leder Norway Chess, det er mer sting i spillet hans enn på lenge og han ønsker å ta skjea i egen hånd slik hans personlighet tilsier at han skal.

Kramnik er den andre karen som lå i tet. Han spilte italiensk mot Wesley So sitt kongebondeforsvar og Kramnik fikk opp en ørliten fordel som han presset på og presset på til han vant en bonde. Da hadde dog Wesley så mye aktivitet igjen at han med letthet vant bonden tilbake og holdt remis. Dette var et særdeles korrekt sjakkparti. Ingen reiste seg i båten, ingen kompliserte unødig og begge hadde sikkerhetsbelte på - dermed ble det en kjedelig, men saklig remis. Fabiano Caruana spilte russisk mot Vachier Lagrave sitt 1.e4 og det ble som ventet mye teori og en ørliten hvit fordel i midtspillet - slik det ofte blir på dette nivået. Lagrave fikk intet med substans ut av den estetisk pene stillingen sin og det hele ebbet ut i remis i trekk 51.

Anish Giri spilte Ragozinforsvaret i dronninggambit mot Aronian og fikk svar på hvordan hvit kan få en liten fordel. Aronian spilte nemlig opp en ørliten fordel i det tidlige midtspillet, men Giri var solid og da Aronian strakk strikken litt for langt kunne Giri fått klar fordel med svart gjennom 19.Lc1? e4! som truer sterkt på begge sider av brettet med 20…g5! og med 20…b4!. Dette så ikke Giri og partiet endte med remis etter hard kamp. Anand fortsetter å spille pensjonistsjakk. Han laller motstanderen i søvn og forsøker å få til noe får eller siden - helst siden. Mot Karjakin ble det som ventet Berlinforsvaret med svart på Anand og da Karjakin ikke våget å by opp til dans i åpningsspillet - men i stedet spilte det sedate 5.Te1 i det vi kan kalle symmetrivarianten - så ble det hele meget kjedelig. En stusslig remis uten at noen av partene virkelig prøvde. Norway Chess er så langt en sørgelig skue, la oss håpe at spillet tar seg opp etter hvert.

 

Vi kikker på hvordan Nakamura fikk remis mot Magnus:

Runde to sin eneste seier sto Kramnik for - med svarte brikker attpåtil. Han ville noe i en spansk åpning mot Vishy Anand - om ikke annet enn å sette sin gamle rival på plass nok en gang. Med fint spill kom Kramnik over i et sterkt fordelaktig tårn og dronningsluttspill der han først fikk en fjern fribonde, og så vant han en viktig c-bonde. Med materiell over spilte Kramnik sluttspillet hjem og dermed er ex-verdensmesteren i tet i turneringen sammen med Nakamura når to runder er spilt. Torsdag 8/6 møter Magnus den amerikanske lederen Hikaru Nakamura, mens Kramnik møter Wesley So. Det kan bli en god norsk runde, for Magnus har et voldsomt tak på nettopp Nakamura.

I andre runde spilte Magnus mot Caruana med svarte brikker i en anti-Marshall med 8.a4 der Magnus allikevel sprengte sentrum med det kjente 9...d5!?. Caruana gikk ikke på bondejakt, men kanskje fikk han likevel en ørliten åpningsfordel. Etter dette balanserte partiet mellom likt spill og ørliten hvit fordel, og det var lenge helt likt før tidskontrollen der Caruana ofret en bonde for å oppnå en evigsjakk. Evigsjakk ble det og det er verdt å merke seg at dette er første året av Norway Chess der det ikke er lov å tilby remis - allikevel vet spillerne råd om de ønsker dette. Nemlig å styre partiet inn mot en evigsjakk eller en trekkgjentakelse.

Var Magnus sitt parti dørgende kjedelig, så var ikke de andre remispartiene stort bedre. Wesley So prøvde å få til noe i en kongeindisk fianchetto variant med hvit mot Vachier-Lagrave, ved å ofre bonde for å få bedre struktur og løperparet, men det hjalp lite. Alt han oppnådde var å bli stående nest best, men noen big deal ble det aldri. Remis etter 43 trekk. Anish Giri presset Sergei Karjakin hardt med bonde over - men forsvarskjempen fra Russland holdt stand i en dronninggambit som svart og remis ble resultatet. Aronian spilte Ragozinforsvaret i dronninggambit mot Nakamura med svart og presset amerikaneren hardt underveis. Allikevel virket Nakamura aldri å være truet og remis var et saklig resultat etter at partene byttet ned til et redusert materiell med bonde over for Aronian. Remis i trekk 60.

 

Her er et partifragment der ex-verdensmester Vladimir Kramnik spiller opp en vunnet stilling:

Det var bare Hikaru Nakamura som klarte brasene i første runde av Norway Chess - resten av feltet spilte remis. Amerikaneren spilte et flott posisjonelt parti mot Anish Giri der han overrumplet nederlenderen i åpningsspillet med en sjeldenhet som GM Kacheishvili spilte tilbake i 2004, nemlig 9.Sh3!? i en Lg5-Grünfeld. Da Giri ga tilbake en bonde uten kamp, i stedet for å spille 12... fxe6! 13. e4 Da5 14. Db2 Da4! og hvit har sentrum, men svart har en merbonde og til tross for en dårlig struktur for svart - så virker stillingen å være noenlunde i balanse her - så gikk det etter hvert Nakamura sin vei og han presset Giri ned i et flott sluttspill. Pent å se på. De to russerne Kramnik og Karjakin bød hverandre opp til dans i en italiensk åpning der Kramnik fikk opp en betydelig åpningsfordel, men Karjakin forsvarte seg brillefint og etter hvert tok faktisk VM-kandidaten over og sto helt greit. En saklig remis i 44 trekk.

Caruana spilte svart i en mottatt dronninggambit mot Levon Aronian. I dette partiet var det Aronian som førte an i dansen med hvit og han fikk opp et betydelig posisjonelt press før han gikk inn for dronningbytte på g6 i trekk 32 - etter det blusset hvits fordel ut i et løpersluttspill der kun svart kunne tryllet frem noe i teorien. Men trylle er et ord de i verdenstoppen i sjakk har lagt bak seg – så remis. Vachier-Lagrave spilte hvit mot Anand og da håpet selvsagt publikum på en sylskarp Najdorf med haraball på brettet og gode greier. Slik gikk det ikke, for som jeg skrev i min forhåndsomtale er Vishy blitt litt for fornøyd med tingenes tilstand og han søker derfor soliditet. Solid ble det i en Caro Kann som ebbet ut i remis like etter tidskontrollen ved trekk 40 - da hadde det lenge vært åpenbart at dette gikk mot poengdeling.

Magnus Carlsen spilte 3.Lc4 med hvit i likhet med Kramnik og det ble dermed en italiensk åpning mot Wesley So. Partiet hadde mye symmetri, enda mer soliditet og veldig mye avbytter slik at det først ble interessant for amatøren når partene kom inn i et sluttspill der Magnus hadde en bekvem fordel - og senere vant en bonde i et springersluttspill. Botvinniks tommelfingerregel i slike sluttspill er at dersom bondesluttspillet er remis - er springersluttspillet også remis - og det holdt stikk ved denne korsveien. Wesley hadde nemlig full kontroll og da han fikk byttet springere holdt han bondesluttspillet ved å oppvise opposisjon. Lærebøker i sluttspill fokuserer ofte på tre varianter av opposisjon. Næropposisjon, fjernopposisjon og diagonalopposisjon. Magnus testet Wesley i alle tre artene - men på dette nivået er slikt såre enkelt så det ble med forsøket.

 

Vi tar en titt på bondesluttspillet mellom Magnus og Wesley:

Under lynsjakkdelen av Norway Chess - som kan sees på som oppvarming og en trekning av motstandere for turneringa - så vant Magnus i stor stil! Dermed får han 5 hvite og kun 4 svarte partier. Han utspilte konkurrentene i midtspillene etter en treg start og endte opp med å avslutte turneringa med 6.5 av 7. Er dette det råeste vi har sett fra Magnus i lynsjakk noensinne? Jeg tror det rent resultatmessig - men spillemessig har jeg sett han bedre før - og i flere av partiene fikk han opp tvilsomme stillinger fra åpninga av. Allikevel imponerte Magnus og da særlig i midtspillene. Han dominerer feltet fullstendig, spilte mye god sjakk og var stinn av selvtillit. Dette lover godt før Norway Chess starter for alvor i morgen. Da har Magnus hvit mot Wesley So og vi gleder oss!

Magnus innledet ved å remisere Hikaru Nakamura som til slutt ble nr. 2 i turneringen og som er nr. 2 på verdensrankinen i lynsjakk. De to klart sterkeste lynsjakkspillerne i verden bød hverandre opp til dans og etter hvert satt Magnus i førerposisjonen og underveis i dansen hadde han trolig en vunnet posisjon, selv om det ebbet ut med poengdeling. Anand sto på menyen i andre runde der Magnus som svart valgte Kupreichiks variant i siciliansk - en sjeldenhet i disse dager - som kanskje var til ære for nylig avdøde Viktor Kupreichik? I dette partiet hadde Magnus en gylden mulighet til stor fordel gjennom å slå en bonde på b2, men da dette ikke skjedde ble det en saklig remis. Så begynte kjøret fra verdensmesteren! I tredje runde slo Magnus Anish Giri, etter at nederlenderen misset et sterkt taktisk skudd fra Magnus med Sd5! fulgt av Sf6+ og tårngaffel. I fjerde runde var det så Aronian som fikk kjørt seg. Armeneren endte opp på en sterk tredjeplass med 5.5 poeng i lynsjakken, men måtte bite i det sure eple mot Magnus etter en feilkombinasjon med et innslag på f2 som mistet en hel offiser.

Femte runde og Magnus vinner igjen. Denne gang med svart mot Karjakin etter originalt og flott spill som svart i en Stonewall. Det må være herlig å ha et så rikt og godt åpningsrepertoar som Magnus har med begge farger - og han vet å velge åpninger på en klok og god måte. Stonewall mot Karjakin likte vi. I sjette runde sto Vachier-Lagrave der med svart og Magnus så ut til å bukke en bonde i åpningsspillet - men Lagrave spiste den ikke. Etter dette fikk Magnus en god springer, mot en ikke fullt så god løper, og dette spilte han konsekvent på i sluttspillet som han vant. I syvende runde fikk Magnus stor fordel i en jugoslavisk variant mot Kramnik og han kunne trolig tatt hjem sine femte strake seier om han ikke feilkombinerte med Sxb5 i en særs god stilling i midtspillet. Etter dette kom Kramnik over i et remissluttspill som han holdt til remis. I åttende runde regnet Caruana seg helt bort i en dronningbondeåpning - og tapte mot verdensmesteren. I niende runde var det så duket for Magnus som avslappet kunne spille hjem en svartseier mot Wesley So i Stonewall varianten i hollansk. En flott gjennomføring, og en flott turneringsseier, for Magnus dette. 7.5 av 9 smaker det virkelig fugl av!

 

Vi tar en titt på hvordan Magnus brøt ned forsvaret til Karjakin på utsøkt vis:

Anatoly Karpov og Knut Bøckman fra OSS sin jubileumsturnering
Foto: Fra OSS 100-årsjubileumsturnering i 1984  |  Øystein Brekke

Knut Bøckman var en stor skikkelse i Oslo Schakselskap der han i en mannsalder før sin død i 2008 - 76 år gammel. Bøchman var en bastion som holdt veggene på plass i "Selskapet", og de gamle traverne ble holdt i ørene, mens Bøckman tradisjonen tro oppvartet nye talenter og fortalte gamle historier. Han ble født i Tromsø, men levde sitt voksne liv i Oslo der han først var redaktør for Morgenbladet og der han i mange år skrev en sjakkspalte hver onsdag og lørdag i Aftenposten. Han hadde sterk mesterstyrke og levde og åndet for den romantiske stilen over sjakkbrettet. Spilte en av ungdommene i OSS et offer i den romantiske ånd - kan du være sikker på at kombinasjonen havnet i Aftenpostens sjakkspalte! Bøckman sto også bak en rekke Norgesbesøk av store mestre slik som Anatoly Karpov som kom til klubbens 100-års jubileumsturnering i 1984. Bøckman er trolig OSS sin største ildsjel og hans gode penn er sagnomsust. Han skrev blant annet sjakkboka "Kongenes spill og spillets konger" fra 1996.

Denne langhelga spilles Knut Bøckmans Pinsecup 2017 i Oslo Schackselskaps lokaler i Bogstadveien i Oslo. Turneringen er sterkt besatt med IM Frode Elsness og IM Atle Grønn som trekkplastre og sterke folk som FM Andreas Tryggestad og FM Ward Al-Tarbosh på startstreken. Når fem runder er spilt står det 4 mann på 4/5 mulige, det er CM Joachim Solberg, FM Andreas Tryggestad, Francisco Silva Gonzalez og IM Frode Elsness. Sjakkbloggeren Joachim Solberg ligger altså i tet og det blir spennende å følge han helt inn i mål på mandag.

Joachim Solberg er en svært habil nettspiller med bullet som spesialitet - og der han har slått en så sterk kar som Fabiano Caruana. I lynsjakk har han i et 3-minuttersparti nedsablet selveste Hikaru Nakamura etter mye godt spill og det bor mye god sjakk i Joachim på sitt beste. Allikevel er det som sjakk-kjenner, sjakkelsker og sjakkentusiast de fleste kjenner Solberg. Han spiller ofte, og mye, og han elsker å både prate og skrive om sjakk. Hans begeistring for Anatoly Karpov og sjakk med en rød tråd i er viden kjent og svært få nordmenn følger internasjonal sjakk så tett som Joachim Solberg. Hans kunnskaper om sjakk er det elitenivå over, men i klassisk sjakk har han ikke fått de samme resultatene som i nettlyn der stormestrene får pryl. Et naturlig mål for Solberg videre er FM-tittelen - vi ønsker han lykke til med det prosjektet.

Her er en flott avslutning fra partiet Nordquelle vs. Solberg, Bøchmans Pinsecup 2017:

Norway Chess 2017 står like for døra og turneringa starter opp tirsdag 6. juli kl. 16 norsk tid og da sitter Magnus Carlsen bak brikkene i et av partiene. Verdensmesteren (2832) skal måle krefter mot Wesley So (2812), Vladimir Kramnik (2808), Fabiano Caruana (2805), Maxime Vachier-Lagrave (2796), Levon Aronian (2793), Vishy Anand (2786), Hikaru Nakamura (2785), Sergei Karjakin (2781) og Anish Giri (2771). Det kan det fort bli et rotterace av, men dessverre tror jeg mange i feltet er fornøyd med sin posisjon innen topp-10 i verden - og de vil derfor spille relativt solid for å opprettholde en slags Status Quo. Jeg er også blant de som ville byttet ut en remismaskin som Anish Giri med en mer fargerik spiller og jeg mener det ville vært helt på sin plass om Jon Ludvig Hammer hadde fått en plass i det gode selskap. Å verne om sine egne er ikke dumt om Norge skal få et løft som sjakknasjon.

Men Norway Chess skal ha ros for et sterkt og interessant startfelt som det skal bli spennende å følge. Vil formspilleren Wesley So - som i stor stil vant årets Wijk aan Zee-turnering i januar og som vant både sjakk-OL i fjor, Grand Chess Tour, Sinquefield Cup og London Chess Classic - atter en gang knalle til og vise at han er det heteste navnet i sjakkverdenen for tiden? Eller er det Aronian som surfer bølgen? Mannen som gruset feltet i Grenke Chess Classic 2017 og som har en stor taktisk begavelse med et relativt snevert åpningsrepertoar, som han nå jobber med å utvide. Eller vil ex-verdensmester Vladimir Kramnik by opp til dans og vise at alder kun er et tall - at sjakkstyrke også kommer med erfaring og at hans posisjonsforståelse ikke ligger under for noens. Ikke vet jeg, men sammen med Caruana og Magnus så er So, Aronian og Kramnik de største favorittene under Norway Chess i mine øyne - og det skal bli spennende å se om noen av disse tar av silkehanskene og gir alt.

Hikaru Nakamura har hatt en downperiode, men jeg så enkelte tegn på at spillet hans er på vei tilbake i godlynne da Nakamura spilte FIDE GP i Moskva. Der slo han Nepomniachtchi i et flott parti og spilte mer aggressivt enn på en lenge. Allikevel føles det som om Nakmura har en vei å gå før han finner seg selv, og den sjakken som gjør han til den beste utgaven av seg selv. Det samme gjelder for Karjakin og Anish Giri. Karjakin spilte en klok sjakk under VM-matchen mot Magnus, men i turneringssjakk fungerer ikke alt som det skal og en slik tilbakelent sjakk som i VM blir for remispreget. Det føles nesten som om Karjakin bare holder seg varm i trøya i påvente av kandidatturneringen der han som eneste spiller er direkte kvalifisert. Det er nemlig først da han skal spille ut aksjene sine og se hva de er verdt! Anish Giri sitt problem er velkjent. Spillet hans blir akkurat litt for solid når han trenger den siste lille touchen for å krone verket sitt, og derfor spiller han mange remiser. Lagrave er høyt ratet - men jeg regner han ikke til favorittsjiktet allikevel - han har klarere svakheter enn de andre 2800+ spillerne og før eller siden faller så rufsete spillere ned igjen. Det tror jeg franskmannen gjør før eller siden, så er spørsmålet om det skjer alt nå. Feltets siste spiller, ex-verdensmester Anand, kan bli spennende å følge og han vil nok ikke tape mange partier - men vil han makte å få ballen i mål? Det, og alle andre spørsmål rundt Norway Chess 2017 får vi svar på i dagene 6.-16. juni - vi gleder oss!
Vi tar en titt på en klassisk Magnusavslutning fra 2001 til glede for nye fans: