Kategori: Sjakkspalte

I disse dager spiller 14 år gamle Tor Fredrik Kaasen fra Norge en ungdomsturnering i Russland. FIDE GP for ungdom 2017 samler nemlig de beste europeiske ungdommene under 16 år til en turnering i Kirishi et stykke unna kjente St. Petersburg. Det er en drøm for unge Tor Fredrik å yppe til strid mot de beste 15-åringene i Europa, og det som verre er - de som alt er fylt 16 år allerede - og han vil trolig gjøre det med bravur. I første runde spilte han mot den ukrainske favoritten Kirill Shevchenko (2491) i et oppgjør som endte remis etter mye dramatikk. I fortsettelsen blir det heller ikke noen dans på roser - for her er bare kremen av europeiske sjakkspillere som får delta, og det betyr i klartekst at spillere fra det tidligere Sovjet er der! Ja, for Tor Fredrik fra Norge og Lampros Giannoulakis fra Hellas skal kjempe mot 10 sterke spillere fra Øst-Europa - det kan bli tøffe tak. Det er bare å ønske Tor Fredrik lykke til på reisen.

Tor Fredrik kommer fra Tromsø, men bor i dag på nær Bekkestua i Bærum og trenes av Evgeny Romanov. Han er seriøs, treningsvillig kar som har en indre drive som få andre norske sjakktalenter har maken til. Det er nærliggende å sammenligne han med GM Aryan Tari - de er begge arbeidsom, talentfull og seriøs og sjakken har førsteprioritet. Tor Fredrik har en mer aggressiv spillestil enn Tari, og selv om han har sagt at Magnus Carlsen og Tigran Petrosian er det nærmeste han kommer forbilder - så spiller han sjakk som ville gledet en kar som Garry Kasparov. Det er en hedersbetegnelse og Tor Fredrik elsker sin kongeinder og sitt taktiske blikk. Tor Fredrik har ellers et stort potensiale som må forløses og derfor flyttet han sist sommer med faren til Bærum, der hans nye bosted er. Vi håper at ytterligere sjakkmuskler bygges der, for dette er en spennende spiller.

Tor Fredrik ble først lagt merke til på nasjonalt plan under Landsturneringa på Lillehammer i 2013. Det store navnet i miniputtklassen som alle snakket varmt om var Andre Nielsen fra Alta. Tor Fredrik hadde 500 fete elopoeng mindre enn Nielsen, men han ville ikke gi seg av den grunn. Han flesket til og gikk tapsfri gjennom de 9 rundene, snappet gullet rett foran nesen på sterke Andre og dermed var en ny stor sjakkspiller født. Tor Fredrik viste i årene som kom en eventyrlig fremgang - og allerede i 2015 gikk Sjakkfantomet motstrøms og kåret Tor Fredrik til Norges beste 12-åring i sjakk basert på rating og talent. Det var ikke god latin den gang - men nå er det åpenbart for alle at den beste vi har under 16 år - er Tor Fredrik Kaasen. Han har allerede to IM-napp i bagasjen og han kan fort bli en av de yngste IM'ene Norge har hatt noensinne - om kort tid. Ja, for det siste IM-nappet kan tas nå i Russland og jeg vet at Tor Fredrik har skumle planer i så måte. En spiller det er verdt å følge med på med andre ord.

Her det ramsalte partiet mot favoritten fra Ukraina der Tor Fredrik er svart:

Når FIDE GP er halvspilt i Moskva leder verdensstjernene Ding Liren og Shak Mamedyarov med 3.5 av 5 mulige. Radjabov, Svidler, Vachier-Lagrave og Grischuk alle har 3 poeng, mens vår egen Jon Ludvig Hammer fortsatt har 50% score. Når en vet at Mamedayrov, Grischuk og Vachier-Lagrave alle har 140 GP poeng - så ser en at kampen om de to plassene som det kjempes om til kandidatturneringen blir tøff å få. Mamedyarov er i meget god form for tiden og det samme er Grischuk. Når så Vachier-Lagrave melder seg på gjennom en flott seier mot GM Salem fra De forente arabiske emirater - så blir dette et bikkjeslagsmål hele veien til Vladivostok. FIDE GP spilles over 9 runder med 18 spillere og er ferdigspilt på søndag 21. mai. Vi legger merke til at de største ulvene også er størst når det gjelder for alvor i VM-sammenheng - det er bra for sjakken som ferdighetsspill.

Kasparov har nylig vært ute med sin gifte tunge og sagt i klartekst hvem som er de mest seriøse utfordrerne til Magnus Carlsen i øyeblikket - i hans øyne. Han nevnte amerikanerne Fabiano Caruana og Wesley So pluss franskmannen Maxime Vachier-Lagrave. De som kjenner Kasparov, og hans analyser, vet at han ofte har følelsene tykt utenpå det han bedriver, men han han stor sett ender med begge bena på bakken likevel. Vi ser at det er tre spillere fra vesten inne i varmen hos Kasparov for tiden, og det er nok ikke helt tilfeldig. Kasparov har mord i blikket når han snakker om moder Russland. Ei heller er det overraskende at Kramnik er ute i kulden. Kramnik som i skrivende stund nr. 3 på verdensrankingen i sjakk - men som Kasparov har hatt horn i siden til helt siden VM-matchen i London i 2000 der Kramnik detroniserte den legendariske angrepsmaskinen. Uansett ville ikke jeg utelukket Kramnik og Grischuk når vi snakker VM-spill og VM-sjanser selv. Den russiske sjakkskole må nemlig tas på høyeste alvor når VM-sjakk setter inn - det har sjakkhistorien lært oss.

Personlig er det heller ikke Vachier-Lagrave jeg frykter mest for Magnus i øyeblikket, selv om han utvilsomt er en himla god sjakkspiller, med en farlig serve, og en desto farligere taktisk slagkraft. De tre etter Magnus på verdensratingen, Kramnik, So og Caruana er derimot hete tips fra meg. Vachier-Lagrave er det franske vidunderbarnet som fikk en sjakkspillende datamaskin av sin far som barn og som lærte seg å regne varianter fortere enn fy gjennom spill mot denne maskinen. Han er født i 1990 - samme år som Magnus Carlsen, Sergei Karjakin og Ian Nepomniachtchi. Derfor blir dette kalt den gyldne årgangen innen sjakken og den er som god vin - den blir fortsatt bare bedre og bedre med årene og Vachier-Lagrave har passert 2800 i rating for første gang tidligere i år - selv om han i øyeblikket er noen få poeng under. En spiller for fremtiden med andre ord - og et taktisk lyn-nedslag når han er i form og da slår det virkelig gnister på brettet!

I dagens diagram skal vi se hvordan Lagrave fikk sin første seier i FIDE-GP:

 

I dag fyller Simen Agdestein 50 år og det er på høy tid å hylle den store sjakkmesteren. Simen er grunnsteinen i norsk elitesjakk - fundamentet som alt bygger på. Han var den første stormesteren vår, han har vært læremester på NTG i 19 år og han var læremesteren som staket ut kursen for Magnus Carlsen. Eventyret om Askerladden Simen begynte alt tidlig på 70-tall da multi-talentet kom inn i sjakken i 4-5-års alderen. Han deltok så i sitt aller første Norgesmesterskap allerede som 7-åring under Landsturneringen i Sandefjord i 1974. Deretter gikk det 4 år med lite sjakk for Simen før han ble grepet av spillet etter den beryktede VM-matchen mellom Karpov og Korchnoi i Baguio 1978. Simen utvikling i årene som kom er kun overgått av Magnus Carlsen i norsk sjakkhistorie - og allerede i 1982 vant han Norgesmesterskapet i sjakk 15 år gammel. Alt i alt har Simen hele 7 NM-titler i beltet sitt og på Adelskalenderen over beste norske sjakkspillere gjennom tidene rager Simen på en udiskutabel andreplass etter Magnus Carlsen.

Simen Agdestein er stortalentet som aldri fikk ut hele potensialet sitt for sjakk. Til det var han for glad, og for god, i alt mulig annet. Han kunne lett blitt en god friidrettsutøver og hans tider på 800 meter var oppsiktsvekkende i sin tid - akkurat slik sjakken hans var det. Han var i tillegg en eminent fotballspiller med 8 landskamper i bagasjen og han kunne utvilsomt valgt en annen levevei enn sjakken med stor suksess. Simen møtte forøvrig sitt Waterloo i Frankrike i 1993 under Capelle la Grande i februar der han kun fikk 5 poeng på de 9 rundene - et oppsiktsvekkende svakt resultat av klassespilleren Simen Agdestein som hadde mer enn 10 gode år over sjakkbrettet bak seg. Motgangen skulle fortsette i mer enn 3 år og flere ville ha det til at det at han la fotballen på hylla medvirket til denne nedturen. Simen kom dog tilbake og i Capelle la Grande 1999 gjorde han sitt livs resultat det året da han vant denne storturneringen med over 100 stormestre på startstreken! Simen fikk sterke med 7,5 av 9 poeng, noe som ga en ratingprestasjon på storfine 2789.

Simens sjakk-karriere er likevel så mye mer enn det som handler om talentet og spilleren Simen Agdestein. Simen har i moderne tid vært læremesteren i norsk sjakk. Han viste vei som stormester, brøt barrierer og viste verden at lille Norge hørte med på sjakk-kartet. Han slo verdensmestre som Spassky, Smyslov og Karpov og var Nordens beste sjakkspiller i en årrekke. Men Simen startet også opp sjakklinja på Norges Toppidrettsgymnas - NTG i Bærum og bygget dermed opp en seriøs treningskultur for sjakk i Norge og han har også driftet satsningsgrupper i norsk sjakk og betydd uendelig mye for norsk elitesjakk. Simen Agdestein er læremesteren til Magnus Carlsen - men også til en rekke andre norske toppspillere og hans bidrag kan ikke vurderes høyt nok. Så gratulerer med dagen Simen! Vi hyller mesteren ved å se avslutningen fra et spennende parti fra hans glansdager der han slo Vassily Ivanchuk i hurtigsjakk i 1993 i Tilburg.

Hvit trekker og vinner på elegant vis:

Det spirer og gror i norsk sjakk. Den unge garde som nå kommer opp og frem er i sum og bredde mye sterkere enn noe av det vi har sett tidligere i norsk sjakkhistorie og det er gledelig. Før sjakk-OL i Tromsø ble det viet oppmerksomhet til en ung satsingsgruppe rundt miljøet i Vålerenga sjakklubb i Oslo med Aage Sivertsen som primus motor. Gruppen ble kalt "Dream Team" og besto av en lang rekke unge, lovende spillere som ville opp og frem. Ideen var å gi disse trening, motivasjon og hard matching gjennom blant annet sjakk-OL. Unge spillere som Aryan Tari, Johan Salomon, Lars Oscar Hauge, Kristian Stuvik Holm og Sebastian Mihajlov var deretter alle med på et av de norske OL-lagene i sjakk-OL i Tromsø - der vi hadde tre lag med. Dette ga super matchtrening og inspirasjon og i dag er alle disse blitt minst internasjonal mester i sjakk!

17 år gamle Sebastian Mihajlov fra Bærum innfridde nemlig i går kravet til IM-tittelen i sjakk i en First Saturday-turnering i Ungarn. Det er bare å gratulerer! Allerede fredag slo Mihajlov lederen av denne turneringen, Gombosuren Munkghal (2446) fra Mongolia, med de svarte brikker og lørdag slo han så stormester Zlatko Ilinic (2388) slik at saken var biff. Mihajlov hadde innfridd både ratingkravet og tatt sine fire IM-napp. Sebastian har vunnet totalt fire partier så langt i Ungarn, også i oppgjørene mot Asyl Abdyjapar (2390) fra Kirgisistan og Roy Saptarshi (2407) fra India - ble det seire. Med 5.5 av 7 mulige leder Sebastian hele feltet, ett helt poeng foran IM Roy Saptarshi fra India og GM Ilincic Zlatko fra Serbia. Han har altså svært gode sjanser til å vinne denne turneringen, men målet hans er alt innfridd. Komme seg over 2400 i rating, ta siste IM-napp og få IM-tittelen hjem til Norge. Nå blir det unge talentet trolig utnevnt til internasjonal mester på neste FIDE-møte.

Norge har en lang tradisjon med å få internasjonale mestre i sjakk - en tradisjon som strekker seg helt tilbake til 50-tallet da kjente Olaf Barda ble utnevnt til IM i 1952. Etter dette gikk det hele 9 år før vi fikk den neste - IM Svein Johannessen i 1961 og ytterligere 11 år før Leif Øgaard ble IM i 1972. Men fra 1975, da Arne Zwaig vant tittelen, har det kommet jevne drypp av internasjonale mestre inn i norsk sjakk utover 80-, 90-tallet og nå 2000-tallet. Legendariske Simen Agdestein tok steget videre og ble stormester i sjakk. Det skjedde i 1985 da Simen bare var 18 år gammel, og han var på det tidspunktet verdens yngste stormester. Midt på 90-tallet fikk Norge ytterligere 3 stormestre i Jonathan Tisdall, Einar Gausel og Rune Djurhuus før det på 2000-tallet ble en rekke stormestre på lille Norge. Alt i alt har Norge fostret 14 stormestre i sjakk og i tillegg rundt 30 internasjonale mestre. Vi begynner å bli en sjakknasjon.

 

Vi skal se hvordan Mihajlov, med svart, spilte hjem angrepet sitt mot Hans Olav Lahlum i Rilton Cup 2016.

 

En ny verdensmesterskapssyklus er godt i gang i Moskva i disse dager, og det skal spilles både FIDE Grand Prix, World Cup og kåres to utfordrere på rating og gis et Wild Card før feltet til neste års kandidatturnering i VM er klart. Der skal åtte av de skarpeste sjakkhodene i verden kjempe om VM-spill mot Magnus Carlsen. Karjakin er allerede klar blant de åtte og trolig vil to av herrene Wesley So, Fabiano Caruana og Vladimir Kramnik kvalifisere seg gjennom de to ratingplassene som gis - resten er høyst uvisst. Årets første FIDE GP ble spilt i februar der Grischuk, Mamedyarov og Vachier-Lagrave delte seieren og tok med seg 140 GP-poeng hver fra De forente arabiske emirater. I disse dager spilles den andre, av i alt fire Grand Prix-turneringer, i Moskva med spillestart 12. mai. Der fikk vi en rolig førsterunde og kun kinesiske Hou Yifan vant sitt parti. Yifan fikk dermed en flying start, mens norske Jon Ludvig Hammer, som er lavest rangert i feltet, fikk en fin svartstart da han presset Harikrishna fra India i et langt remisparti.

Hou Yifan er det kinesiske stjerneskuddet som har dominert kvinnesjakken siden 2010, da hun ble kvinnelig verdensmester for første gang. Hun satt på tronen til 2012, gjenvant tittelen i 2013 og alt i alt har hun sittet tre perioder på den gjeve tittelen - men i øyeblikket er det rivalen hennes fra Kina, Tan Zhongyi, som er verdensmester. Allikevel er Hou Yifan den ubestridt beste kvinnen i verden om vi ser bort fra passive Judit Polgar. I Grenke Chess Classic nylig hadde Hou selveste Magnus Carlsen i tauene i et remisparti, og alt i alt imponerte hun stort i denne superelite-turneringen der hun tok sterke 50% på de 7 rundene. Dessverre har hun den siste tiden falt litt på verdensrankingen og er nede på 2652, noe som allikevel er rundt 60 poeng mer enn neste kvinne på listene.

Hou Yifan var spådd en lysende karriere da hun som første kvinne slo Judit Polgar sin legendarske rekord for "yngste kvinnelige stormester gjennom tidene" i 2008. Yifan var da bare 14 år gammel! En ny stjerne var født, og de fleste ekspertene trodde at hun med letthet ville klarte å klatre over 2700 på ratingstigen - men den gang ei. Yifan begynte å slite alt i år 2009, som 15-åring, med å nå nye høyder. Dette forplantet seg videre i karrieren og en illustrasjon viser dette godt. Hun hadde en elo på 2590 alt i april 2009, men etter at det gikk utrolig tregt de neste 2 1/2 år hadde hun faktisk falt litt på ratinglistene per 2012. Det begynte å se mørkt ut med tanke på det å konkurrere med de beste herrene. På denne tiden tok hun ironisk nok VM-tittelen for kvinner og forsvarte tittelen - men onde tunger vil ha det til at nettopp dette ble hennes Waterloo. Hun begynte å kjempe mot kvinnespillere i stedet for sterkere menn som kun heve nivået hennes - og dette dro henne ned på deres nivå. For i teorien er det slik at god motstand avler gode spillere.

Vi tar en titt på hvordan Hou Yifan spilte seg til en svartseier i Moskva:

Det er en evig åndskamp mellom de som forfekter sjakkens to motpoler - posisjonsspillet og angrepsspillet. Den første spillemåten, posisjonsspillet, kom sist og ble egentlig ikke fullt ut akseptert og definert før Wilhelm Steinitz på 1880-tallet startet et nitidig arbeid med å skifte spillestil og bli "aksjemegler" over sjakkbrettet. For posisjonsspill handler om å bytte ut goder, om å ha mer kunnskap om hva som er bra for en og hva som er mindre bra - for så å legge sten på sten i arbeidet med å bygge opp en god stilling over brettet.

De konservative er ofte forkjempere av det rene posisjonsspillet som den første verdensmesteren i sjakk, Wilhelm Steinitz var opphavsmann til, men som den tredje verdensmesteren Jose Raul Capablanca strukturerte og forfinet til mye av det som det er i dag. Ironien ville ha det til at Capablanca ble detronisert av en angrepsspiller - Aleksander Alekhin som forfinet det klassiske angrepsspillet ved å ta inn posisjonelle elementer i det totale regnestykket. Matchen mellom Capablanca og Alekhine i Buenos Aires i 1927 ble således toneangivende for flere generasjoner av sjakkspiller fordi en kan lære så mye av denne matchen. Denne kampen bølget litt på slutten selv da Alekhine ledet an, mens Capablanca var toneangivende i flere av avslutningspartiene der han blant annet spilte bort en knusende posisjonsfordel i parti 27. Skal en studere posisjonsspillet i sjakk kommer en ikke utenom matchen mellom Alekhine og Capablanca fra 1927 som Magnus Carlsen forøvrig har stor sans for.

Angrepsspillet er enklere å forstå. Det handler ikke om å vurdere om en bonde er sterk eller svak, om et felt lar seg utnytte i sluttspillet som plattform for kongens invasjon, om løperparets fortreffelighet eller om det å bygge en fordelaktig bondestruktur. Angrepsspill handler i bunn og grunn om det å skape svakheter i motstanderens leir, gripe initiativet og angripe disse slik at materiell eller kongen faller. I sitt mest primitive uttrykk er det kun kongens borg - som regel rokadestillingen - som angripes og faller den er spillet som kjent over. Åndskampen mellom de to fraksjonene om hva som er best - posisjonsspill eller angrepsspill - ble etter hvert dødt løp da de to stilartene smeltet mer og mer sammen ved hjelp av storheter fra sjakkens høyborg moder Russland. Stilarten som har hatt størst suksess og som etter andre verdenskrig har blitt toneangivende er nemlig den universelle stilen. Det er en stilart der en er universell i uttrykket sitt og ikke følger tidligere dogmer slavisk. En spiller angrepsspill og posisjonsspill i skjønn forening for i bunn og grunn handler det om å finne beste trekk til enhver tid.

Vi ser hvordan Capablanca trolig kunne gitt VM-matchen i 1927 et annet utfall, hvit trekker og vinner:

Når historien om nordnorsk sjakk skal skrives vil Stein Jensen sitt navn stå der med store bokstaver. Harstads sterkeste sjakkspiller gjennom tidene fylte 60 år den 9. mai og han tok i sin tid tre strake nordnorske mesterskap i sjakk. Stein vant også junior-NM på hjemmebane i Harstad i 1976 og var sent på 70-tallet landsdelens store spiller sammen med Gunnar Johnsen. Stein stilte som storfavoritt i juniorklassen under norgesmesterskapet i 1976 etter å ha vunnet sitt første nordnorske mesterskap som 19-åringen like før NM. Jensen innfridde favorittstempelet med bravur, og endte opp på 6.5 av 9 og vant foran kjente sjakknavn som Svein Michelsen og Johan Berg. Den sympatiske Harstad-mannen var rent sjakklig på topp som juniorspiller og han representerte Norge i flere sterke internasjonale juniorturneringer med fine resultater, og en elorating på hele 2315 i 1977.

Harstad har tradisjonelt sett hatt et lite, men sterkt sjakkmiljø i nordnorsk målestokk. Spillere som Hans Eriksen, Roy Evensen, Morten Groth, Stein Jensen og i vår tid - Peter Flermoen har satt farge på sjakken i byen. Stein Jensens spillestil kan karakteriseres som posisjonell med punch og tidsnødsdramatikk. Et typisk Jensen-parti ser slik ut: Han starter partiet i den hypermoderne stilen, blir provosert og starter et skarpt spill som koster mye tid på klokka og til slutt ender han opp i en kaotisk tidsnød der alt kan skje. Jensen er en av mange tidsnødsnarkomane i norsk sjakk. Jeg mistenker for øvrig at noen av disse ubevisst oppsøker tidsnøden for å få adrenalinkick. Fenomenet er viden kjent internasjonalt og verdensstjerner som Ivanchuk og Grischuk gjør ofte det samme - noe som har kostet dem mange poeng og gitt dem en rekke ruinerte stillinger i sterk tidsnød.

En annen hedersmann i nordnorsk sjakk er Sigurd Svedenborg og dagens parti er hentet fra Sigurd Svedenborgs minneturnering som ble spilt i Narvik i 1979. Turneringa ble vunnet av IM Yrjø Rantanen foran IM John Fedorowicz og Timothy Binham. De to første ble senere stormestre i sjakk og er viden kjent. I det slage felt fant en sterke navn som Larry Evans fra USA og de aldrende kjempene IM Svein Johannessen og IM Erik Lundin. Det var en storslått minneturnering som ble spilt i Narvik i augustdagene 1979. Turneringen hedret altså Svedenborg - en spiller som tok hjem 8 nordnorske mesterskap til malmbyen og som ble nr. 2 under NMs eliteklasse i Steinkjer i 1956. I dette selskapet ble unge Stein Jensen for lett og han tok kun 3 poeng. Likevel fikk han til en spektakulær kombinasjon som vi tar en titt på i dagens spalte.

Svart er i trekket og kombinerer seg til seier: