Kategori: Sjakkspalte

Wei Yi ble i dag kinesisk mester for tredje gang på rad
Foto: Andreas Kontokanis

Det spilles to supereliteturneringer for tiden og om få dager starter Dortmund Chess Sparkassen Chess Meeting i Tyskland. Den ene er superturneringen er FIDE GP i Geneve der Harikrishna, Radjabov og Grischuk leder etter etter 6 runders spill med 4/6 mulige, den andre er Danzhou Super Tournament 2017 i Kina der kinesiske Wei Yi leder alene med 3 av 4 og en superprestasjon på hele 2904! Kinas topprangerte spiller, Ding Liren (2781) ligger på delt andreplass sammen med Lê Quang Liêm (2726) og Yu Yangyi (2753) med 2.5 av 4. I feltet finner vi også storheter som Wang Hao, Ruslan Ponomariov og ikke minst Vassily Ivanchuk. Chucky er en skuffelse så langt med en lang stripe remiser, det samme har Wang Hao - mens Ponomariov sin remisrekke ble brutt av Wei Yi som hamret løs på kongeborgen hans, som til slutt brast, etter å ha vært utsatt for vold. Dermed vant det kinesiske supertalentet, som nå er oppe på 2747 i live-rating. Fremdragende spill av en stor spiller som har fått dagens diagram her hos Sjakkspalta.

Under FIDE GP i Geneve spilles det ikke om knapper og glansbilder - men om to VM-biletter til FIDE sin kandidatturnering 2018. I kandidatturneringen skal åtte spillere delta og disse skal som kjent spille om en plass i VM-finalen mot Magnus Carlsen. Karjakin er allerede klar som tapende VM-finalist, i tillegg skal det tas ut et Wild Card og de to beste fra World Cup 2017 får delta. Mange tror at Wesley So og Fabiano Caruana vil ta de to plassene på rating - men sannheten er at det er veldig jevnt i øyeblikket mellom So, Caruana og den russiske ex-verdensmesteren Vladimir Kramnik. Kramnik. Big Vlad trenger altså et godt resultat i Dortmund kommende uke for å styrke sine sjanser til å bli en av de to som får en VM-billett på høyest mulig ratingsnitt gjennom året 2017. I skrivende stund har Wesley So et snitt på 2813, Caruana et snitt på 2811.66 mens Kramnik sitt snitt er på 2811.25 - hur jevnt som helst med andre ord. Under FIDE GP, som altså går i Geneve i disse dager, ser det ut som at Shakhriyar Mamedyarov og Alexander Grischuk tar de to første plassene - men det er enda et stykke igjen. FIDE GP Geneve er nest siste turnering og den er jo ikke ferdigspilt enda. I tillegg vil både kinesiske Ding Liren, aserbajdsjanske Teimour Radjabov og ikke minst franske Maxime Lagrave ha et ord til med i laget. De skal alle delta i siste turnering på Palma de Mallorca og da sitter Mamedyarov eller Grischuk (den som ligger dårligst an) hjemme og biter negler i henholdsvis Aserbajdsjan eller Russland.

Wild Card i VM er en fin ting - det gir arrangøren mulighet til å gi en fremadstormende spiller en mulighet til å delta. Tenk deg at samme spiller er sååå nære i både FIDE GP og i World Cup - gi mannen et Wild Card for flate! Eller at Wei Yi er the coming man! Gi gutten et Wild Card for flate! Men det er dessverre ikke slik verden fungerer. Ryggslikking, kameraderi og bestikkelser er like vanlig i kandidatturneringene i sjakk som det er ellers i FIDE sin verden. I 2011 gikk derfor Wild Card plassen til Shakhriyar Mamedyarov - hovedsponsoren var fra Aserbajdsjan. I 2013 gikk det til Teimour Radjabov - turneringen ble spilt i London og Magnus vant - men hovedsponsoren kom fra - riktig, Aserbajdsjan. I 2014 da? Wild Card til Peter Svidler - det russiske sjakkforbundet arrangerte og russiske Peter Svidler fikk selvsagt plassen da det var russisk hovedsponsor. I 2016 ble kandidatturneringen spilt i Moskva - ny russer altså? Nei, hovedsponsor var en søkkrik armener og dermed fikk Aronian innpass. Det må legges til at spilleren som får Wild Card må ha minst 2725 i rating - så helt ille er systemet ikke selv om en naiv nordlending med blå øyne hadde likt bedre at et Wild Card fikk en rettferdig skjebne og FIDE-presidenten kunne dele det ut med hjertet! Min favoritt for et Wild Card ville i år ha vært Wei Yi eller Ding Liren - å få Kina med på laget er ikke dumt for sjakkens utbredelse.

Her er Wei Yi sin overbevisende nedspilling av Ponomariov i Danzhou:

Årets svenske mesterskap i sjakk er hur sterkt som helst. I Sverige spiller de SM i en lukket gruppe med bare 10 deltakere der det i år deltar hele syv stormestre på startstreken. Det er GM Nils Grandelius (2642), GM Emanuel Berg (2557), GM Erik Blomquiz (2552), GM Tiger Hillarp Persson (2509), GM Axel Smith (2505), GM Hans Tikkanen (2503) og GM Jonny Hector (2497) - i tillegg deltar IM Jonathan Westerberg (2469), IM Rauan Sagit (2406) og FM Martin Jogstad (2291) som ble svensk juniormester i fjor - og dermed kvalifiserte han seg til årets SM. Dette er et gullfelt med både nye sjakkhelter som Grandelius, Tikkanen og Blomquiz samt gamle storheter som Emanuel Berg, Tiger'n og Jonny Hector. Svenskene får det til. Når de også er minst like gode som Stavanger på nettdekning, Stavanger var meget gode(!) - men svenskene er strålende! - så er dette et mesterskap noe en kan kose seg med sett utenfra. Sjekk ut den flotte hjemmesiden deres med billedblogg, videoer og mye mer.

Sverige har en lang og stolt sjakktradisjon. Mitt første møte med svensk sjakk var gjennom to urgamle sjakkbøker og i de første årene jeg spilte sjakk, fra 1987 - 88 var et av mine hemmelige våpen lærdom fra svenskene gjennom disse to bøkene, samt gjennom bladet Schacknytt som jeg straks abonnerte på. "Lärobok i Schack av Ludvig Collijns var svenskenes store skatt før andre verdenskrig. Collijn (1878-1939) var formann i det svenske sjakkforbundet fra 1917 til 1939 og en frisk fyr som spilte skandinavisk forsvar, og utga lange analyser på denne åpningen, slik at den i dag heter nettopp skandinavisk forsvar. Han ga ut førsteutgaven av Lærobok i sjakk i 1896 og i fjerde utgave sto det allerede dype analyser i den av folk som Rubinstein, Reti, Spielmann og Nimzovitsch. Det var dens tid Encyclopedia over sjakkåpninger - og jeg husker den dag i dag hvordan jeg fikk en aha-opplevelse da jeg lærte meg 1.e4 e5 2. Sf3 f6? 3.Sxe5! og skjønte at det vant forsert for hvit om svart mottok springerofferet. Den andre boka jeg leste på svensk var Kotovs og Keres sitt mesterverk "Konsten att vinna i schack" fra 1961. Den siste boka anbefales varm den dag i dag for gode tommelfingerregler i sjakk og fine resonnementer rundt det å angripe.

Med en slik sjakkskatt var det kanskje ikke rart at svenskene lå foran Norge før krigen - de hadde nemlig sjakkultur så det holdt og det hang nok sammen med en bedre økonomi og større kulturell utveksling med Europa og da særlig Tyskland og Frankrike. Sverige tok to OL-medaljer i sjakk før andre verdenskrig - bronse i England i 1933 og sølv i Polen i 1935 og på de svenske lagene var selvsagt de tre musketere Ståhlberg, Stoltz og Lundin på plass! Mange mener at Ståhlberg var blant de tre beste i verden i en kort periode etter Alekhines død i 1946 og de to andre var også meget sterke før andre krigen. Så svenskene har sine sjakktradisjoner og da Jonny Hector trakk opp en kongegambit opp av hatten mot Axel Smith i fjerde runde av årets SM, tenkte jeg – «Slikt skjer ikke i Norge - hurra!» Men gleder var kortvarig. Den tidligere angrepskongen Hector ble rundspilt og åpningen spilte falitt - det er ikke alle åpninger fra Lærobok i sjakk fra 1896 som holder tidens tann.

Vi tar en titt på villmannen Tiger Hillarp Persson sitt flotte angrep med svart fra tredje runde:

Johan Hjartarson - når navnet nevnes får jeg gode vibrasjoner. Dette er nemlig en av Nordens største spillere gjennom tidene og da jeg hadde min storhetstid som sjakkspiller - og jeg var virkelig ikke stor - så så jeg opp til de store. Hjartarson var derfor en av mine helter. Han kom jo fra Sagaøya i vest og spilte seg helt til kvartfinalen i VM-sjakken i 1989. Hvem husker ikke hvordan han nedla Viktor den Grusomme Korchnoi i kandidatmatchen deres i St John i 1988? Hjartarson gikk ut fra startblokkene med hvit i en åpen spansk i første matchparti og tok føringen i matchen med briljant kombinasjonsspill og han så seg aldri tilbake. Dermed var han i i kvartfinalen i VM mot ingen ringere enn Anatoly Karpov. Det ble stygt for Islands siste viking. Ja, for islendingen ble feid ut av VM-sirkuset på en vennlig, men bestemt måte av Anatoly Karpov. Den 12. verdensmesteren i sjakk storspilte blant annet i et spanskparti der han viste vei i en Breyer-Zaitsev hybrid som ble både velspilt og vakker og som det fortsatt går gjetord om. Uansett er VM-eventyret til Hjartarson hans beste prestasjon over sjakkbrettet og seieren mot Korchnoi kan ingen ta fra han.

Hjartarson var i sin tid rangert høyere enn selveste Simen Agdestein og i januar 1989 var han helt oppe på 11.plass i verden! Riktignok hele 160 elopoeng bak legendariske Garry Kasparov, men kun 5 elopoeng bak storheter som Ulf Andersson og John Nunn. Hjartarson sin topp-elo er forøvrig på hele 2640 fra juli 2003 - men selvsagt var han en sterkere sjakkspiller i 1989 da han hadde 2605 og spilte i verdenseliten i sjakk. Hjartarson spilte lite sjakk i årene 2003-2006, og etter dette la han opp, for så å komme tilbake i 2012. I dag spiller han kun for moro skyld - altså uten de store ambisjonene om proffspill, VM-drømmer og gode resultater. Det får han kanskje til å senke skuldrene og spille gode enkeltpartier - men helt oppe i toppen er han ikke lenger. Likevel kan han vise til forbløffende gode resultater og så sent som i 2016, ble han Islandsk mester i sjakk 53 år gammel.

I år skulle han prøve å strekke strikken enda lenger. Deltagelse i Nordensmesterskapet som gikk i Växjö si år sto på timeplanen og han vant et tilsvarende mesterskap i 1997 som 44-åring. Det gikk så det suste i Sverige for vår helt fra Island! Etter en dramatisk kamp mellom nettopp Hjartarson og GM Nils Grandelius - der de fulgte hverandre side om side gjennom hele turneringen - tok Hjartarson siste stikk på kvalitetsberegning. Begge de to kamphanene vant hele 6 partier, og spilte 3 remiser, på de 7 rundene og Hjartarson nedla blant annet stormester Alan Stig Rasmussen på fornøyelig vis. Dermed ble det en luke ned til et firkløver på 6.5 av 9. GM Hjartarson og GM Grandelius scoret altså hele 7.5 av 9 - men på kvalitet var Hjartarson klart foran. Svenske Grandelis er nordenstoer i sjakk etter Magnus Carlsen og islendingens seier i Nordisk Mesterskap 2017 er derfor oppsiktsvekkende og gledelig da han 54 år gammel viste gamle sjakktravere at det fortsatt finnes håp etter fylte 50. Hjartarsons beste turneringsresultater er ellers snart 30 år gamle - og jeg vil si at hans delte seier i World Open 1991 i Philadelphia rager høyest blant flere fine turneringsresultater. Der kom han á poeng med storheter som Kamsky og Yermolinsky på 7.5 av 9! I år er Hjartarson for øvrig kvalifisert til World Cup 2017 med sin seier i nordisk mesterskap, la oss håpe han stiller i Tbilisi i Georgia i september for kamp mot noen av de beste i verden.

 

Her er Hjartarson sin sagnsomsuste seier mot Viktor Korschnoi fra 1988:

Jeg skrev allerede i 2006 om den gule fare - kinesernes inntok i toppsjakken. Det skjedde på Team Bjørnsen sine legendariske nettsider som dessverre ikke eksisterer mer. Den gang var Bu Xiangzhi og Wang Yue spydspisser i den kinesiske toppsjakken. Bu Xiangzhi ble stormester kun 13 år gammel - det samme var Magnus Carlsen på den tiden og det siste kinesiske stjerneskuddet, Wei Yi, var også 13 år og mange år senere litt yngre enn Bu - da han ble stormester i sjakk. Wang Yue ble i 2007 den første kineseren i verden som krysset 2700-nivået i elorating og han er i dag en levende legende i kinesisk sjakk. Kina har som kjent talent, de har hardt arbeidende spillere og det råmaterialet gode sjakkspillere blir skapt av - men midt på 00-tallet hadde de enda ikke foredlings evnen til å slipe om diamantene sine slik de selv ønsket. Altså en toppsjakk-kultur som tok vare på talentene godt nok og utviklet dem til verdensstjerner. De hadde det nesten i 2006 - men ikke helt, i dag derimot har kineserne alt som trengs. Den første kineseren som slo en stormester var Liu Wenzte i 1965. Han er den kinesiske sjakkens læremester og gudfar. Han har skrevet den fascinerende boka The Chinese School of Chess ogh han slo den russiske stormesteren Krogius i 1965 og i en perle av et parti slo han også GM Jan Heintz Donner i en berømt spill fra sjakk-OL i 1978. I 1980 ble Liu Wentze IM i sjakk og det kinesiske sjakkeventyret var i gang og etter det har Kina som sjakknasjon rullet og gått videre på skinner.

I dag har Kina alt en sjakknasjon kan begjære. De har talent, de har toppspillere, de begynner å få en viss bredde og de har både sterke kvinnespillere og herrespillere. I tillegg begynner de i stadig økende tempo å arrangere sterke sjakkturneringer. I skrivende stund spilles den supersterke eliteturneringa Danshou der spillere som GM Ding Liren, GM Yu Yangi, GM Ivanchuk, GM Wei Yi, GM Le Liem Quang og GM Malakhov setter hverandre i stevne. Supertalentet Wei Yi har tatt en tidlig ledelse med seier i første runde mot Magnusdødaren GM Lu Shanglei der - det blir spennende å se om han holder koken hele veien til målsnøret. Wei Yi har forøvrig passert 2740 på eloratingen og vi forventer at han vil klarte ytterligere frem mot årsskifte og han kan være en het kandidat til et Wild Card i VM om kandidatturneringa arrangeres i Asia. Noe som ikke er umulig.

Kina ble i juni verdensmestre i lagsjakk i et mesterskap der spenningen var til å ta og føle på i siste runde der Russland, mot alle odds, banket USA hele 4-0! Dermed måtte Kina slå det sterke polske laget, som hadde overbevist stort i mesterskapet, og som tok bronsemedaljene bak Russland. Det gjorde Kina og VM-helten på det kinesiske laget var Li Chao som vi husker fra Norway Chess 2016 der han overtok plassen til Karjakin på kort varsel. Den store matchen i mesterskapet var selvsagt topp-oppgjøret mellom verdens to beste sjakknasjoner - Russland og Kina! Riktignok savnet Russland både Kramnik og Karjakin, men de har jo litt å ta av. Ser en på gjennomsnittratingen for de 10 beste i hvert land i verden er Russland klar ener, mens Kina er toer like før USA som har sine tre topper So, Caruana og Nakamura som trekker snittet kraftig opp. Kina er mer jevne, men de har sitt ess i GM Ding Liren (2781), som er i ferd med å etablere seg permanent i topp-10 i verden. VM-helt ble han riktignok ikke - det var selvfølgelig Li Chao som igjen ble dagens seiersherre og helt da han vant det eneste avgjorte partiet i matchen mot Polen i siste runde. Partiet satte prikken over i'en for Kina i VM og dermed ble Kina for andre gang på rad verdensmestre for lag!

 

Kina knuste selvsagt Norge og vi ser hvordan Ding Liren slo Frode Urkedal på førstebordet:

Jon Ludvig Hammer tok et gledelig og velfortjent Norgesmesterskap i sjakk med kongepokal til vinneren og en klokke til 25.000 kroner i tillegg til premiepenger på samme sum. Hammer hadde en viss kontroll det meste av mesterskapet - men var presset i to partier- mot Tor Fredrik Kaasen i første runde og mot Kjetil A. Lie i siste runde uten at Kaasen sto til vinst på noe tidspunkt. Kjetil A. Lie hadde dog muligheten til å slå Hammer i siste runde i et sluttspill med bonde over der Hammer plutselig begikk en brøler. Hammer vant udelt og kunne ha påkostet seg et tap i siste runde - og likevel blitt Norgesmester på kvalitetsberegning, men det var nok godt å slippe med skrekken! Det var etter mitt skjønn gledelig med Hammer fordi han har hatt mye motgang gjennom lang tid nå og trengte en opptur for å kickstarte karrièren igjen. Det var velfortjent fordi han møtte alle de beste og hevdet seg i toppen hele veien med mye bra sjakk underveis.  Hammers store styrker er posisjonsspillet i sjakk og sluttspillene - der er han særdeles sterk. Vi håper at selvtilliten når har fått en ny boost og at han igjen klatrer videre oppover elostigen slik at det norske landslaget får en andrebordsspiller som kan slå de aller beste.

Frode Elsness var hardt presset av Simen Agdestein i siste runde i et spennende parti som bølget. Jeg mistenker at Simen igjen spilte bort et vunnet sluttspill da 46.Tc6! ser ut til å vinne for hvit. Men Elsness forsvarte seg bra og tok et sterkt NM-sølv som må ha smakt fugl for legen fra Oslo etter at han gikk gjennom VM for lag med 0 av 6 på kontoen! En snuoperasjon fant altså sted før NM for Elsness, som ikke var til å kjenne igjen i Landsturneringen i sjakk der han virkelig spilte mye kreativ sjakk. Lynsjakknorgesmester Simen Agdestein slutter aldri å imponere - han var utvilsomt den spilleren i mesterskapet som imponerte meg mest. Hvorfor? Fordi han fikk opp den ene vinststillingen etter den andre og sluttspillene mot både Aryan Tari og Frode Urkedal var utvilsomt klart vunnet for Simen. I sluttspillet mot Elsness i siste runde presset altså Simen også - og jeg tror han kunne vunnet etter det sterke Tc6 i trekk 46. Nå er det ikke unaturlig at en står til vinst i noen partier uten å få ballen i mål - men tre så gode sluttspill fortjente en større poengfangst enn 50% fra en klassespiller som Simen. At disse tre partiene var på slutten av en lang turnering og slitsom turnering var nok ikke helt tilfeldig.

I de andre klassene lot vi oss imponere over Andre Nielsen som tidligere er Lilleputtmester i sjakk. I år ble Andre suveren norgesmester i Kadettklassen med 8.5 av 9 mulige! FM Sondre Merkesvis fra Bergen spilte utvilsomt mye god sjakk underveis i NM og tok en populær seier for vestlandet i Juniorklassen. I Lilleputt fikk vi en verdig vinner i Noam Aviv Vitenberg fra 1911 i Oslo på sterke 7.5 av 9 - dette var nok den relativt sett sterkeste aldersbestemte klassen. I klasse Miniputtklassen heter årets Norgesmester Sergey Eliseev og han kommer fra det meget sterke barnesjakkmiljøet i Sandnes der det virkelig jobbes godt for tiden! Årets Landsturnering er blant tidenes aller beste med sine 606 deltakere og strøkne arrangement. De hadde en forbilledlig nett-dekning med både webkamera, 42 LIVE-brett, Facebook og Turneringsserviceoppdateringer, lesverdige turneringsbulletiner på web og egen hjemmeside. Vel blåst Stavanger! Neste år går Landsturneringen forøvrig i Sarpsborg med Moss som arrangør og denne massemønstringen om sommeren er norsk sjakks største flaggskip på turneringsfronten.

 

Vi ser hvordan GM Urkedal spilte hjem et helpoeng i et høydramatisk parti mot FM Arvola:

Lynsjakken ble en manifestasjon av Simen Agdesteins klasse som sjakkspiller. Han vant NM-finalen som ble spilt fredags kveld i Stavanger med hele 7.5 av 9 mulige! Benjamin Arvola på andreplass tok sterke 7 som normalt bør holde til gull, og Aryan Tari tik 6.5 på tredjeplass - det gror i norsk sjakk, men blomsten Simen Agdestein visner aldri. Første gang Simen vant NM i lynsjakk var i 1984 da han var 17 år gammel - i år er han 50 og tok sitt 6. lynsjakkmesterskap. Agdestein har også sjansen til å bli Norgesmester i klassisk sjakk fremdeles - selv om han igjen spilte bort en vunnet stilling med de svarte brikkene. Denne gang het motstanderen GM Frode Urkedal og de spilte en skarp dronninginder der Urkedal kom meget godt ut av åpningen etter at Simen tok en spenstig overgang til en Stonewall-struktur. Etter det fikk Urkis press og han sto meget godt en periode, men ofret seg så bort i det som er dagens diagram fra eliteklassen.

Jon Ludvig Hammer spilte bunnsolid med hvit i en katalansk åpning mot IM Frode Elsness i 8.runde av Norgesmesterskapet. Hammer sto bedre nesten hele veien, men klart aldri å legge reelt press på Elsness sin stilling på grunn av ulikfargede løpere - og en relativt låst struktur, dermed ble det remis. Dette var en særdeles viktig remis på mange måter. For det første fordi Frode Elsness trengte denne remisen for å ha sjanser til et stormesternapp i turneringen - sitt siste og avgjørende sådan. For det andre fordi Agdestein og Elsness dermed fortsatt er med i gullkampen i mesterskapet, de ligger begge et halvpoeng bak Hammer, før siste runde. Dessverre for Elsness får han svarte brikker mot Agdestein der. Dessverre fordi Elsness dermed har fått svart mot både Hammer og Agdestein i de to avgjørende rundene i NM. Skulle han vinne mot Agdestein står det altså stor respekt av resultatet hans siden dette ikke var en gunstig fargefordeling for legen fra Oslo. På den annen side så har han nå mer grep om begivenhetene i siste runde når det kommer til NM-tittelen - siden det å møte Simen gir god kvalitet og i tillegg en sjanse til å vippe Agdestein av pinnen i kampen om kongepokal. IM Elsness trenger forøvrig å vinne mot Agdestein for å oppnå sitt siste GM-napp - mens FM Johannes Haug lenger ned - trenger remis mot IM Lars Oskar Hauge i siste runde for å klare sitt første IM-napp.

I de andre klassene som spiller om en offisiell norgesmestertittel tetter det seg også til. Alt en runde før slutt fikk vi kåret den første norgesmesteren - det var forhåndsfavoritten André Nielsen fra Alta som vant i suveren stil i Kadettklassen. Han leder med 1.5 poengs forsprang før siste runde og kan ikke innhentes. André er tidligere Lilleputtmester - vi gratulerer. I klasse senior har Ole Morten Skogheim fra Lillehammer festet grepet med 6.5 av 7, i junior kjemper Sondre Merkesvis og Mads-Vestby Ellingsen side om side med 6 av 8. Begge hadde vinststillinger i åttende runde, men begge måtte nøye seg med remis. I niende runde møtes de ikke innbyrdes - det har de allerede gjort - dermed blir det spennende å se. I miniputt leder Sergey Eliseev fra det sterke skolesjakkmiljøet i Sandnes, i lilleputt leder Afras Mansoor fra Søråshøgda og Noam Aviv Vitenberg fra 1911, begge med 6.5 av 8. Lørdag starter NM kl. 10 - du kan følge med på resultater i Turneringsservice.

 

Her er oppgjøret mellom GM Urkedal og GM Agdestein:

Simen Agdestein altså! Passert 50 år og kjemper om kongepokalen med nebb og klør. Han tettet halve luka til Jon Ludvig Hammer i 7. runde av Eliteklassen og Jon Ludvig kan kjenne pusten til Simen i ryggen. Hammer har 5.5 av 7, mens GM Agdestein og IM Frode Elsness begge har 5 poeng når to runder gjenstår. Simen kan ikke ved denne korsveien bli den eldste Norgesmesteren noensinne. Den rekorden satte Harry Kongshavn like etter krigen 52.5 år gammel. Kongshavn er i dag glemt i norsk sjakk, men den gang var han altså en kjempe på sjakkbrettet og under krigen hadde fiskersønnen fra Sørlandet bygd ulovlige radioer i Oslo som del av motstandsbevegelsen Wiedswang som kjempet mot tyskerne på flere ulike måter. Harry Kongshavn vant NM i Stavanger i 1951 med 8.5 av 9 og han var selvsagt helt suveren og vant med et helt poeng. I det slagne felt fant vi hele fire stykker som har en Norgesmestre i sjakk. Det var Aage Vestøl, Einar Haave, Arne Krogdahl og Otto Morchen - Kongshavns prestasjon under NM i Stavanger i 1951 er blant de største i norsk sjakk på 50-tallet.

Simen Agdestein slo til med en flott hvitseier mot den store positive overraskelsesmannen - 17 år gamle FM Johannes Haug. Haug trenger trolig kun en remis på de to siste rundene for å ta sitt aller første IM-napp og vi ønsker han lykke til med jakten. Haug spiller hvit mot Stuvik Holm i 8. runde - så alt da har han gode sjanser til et ønsket resultat. Gullkampen står altså mellom tre herremenn - den fortsatt unge favoritten Jon Ludvig Hammer og de godt voksne Simen Agdestein på 50 og Frode Elsness på 44. IM Elsness skal opp mot Hammer med svart på fredag i det som fort kan bli et thrillerparti som avgjør mesterskapet på den ene eller andre måten. Hammer er sterk nå - men for ikke så mange år siden satte Frode Elsness varige spor etter seg i sinnet til Hammer ved vinne stikkampen om NM 2008 og ved å vinne en lang rekke kamppartier. Totalt er scoren 7-6 til Elsness i avgjorte partier som ligger inne i Chessbase sin base - men i rettferdighetens navn må det legges til at Hammer har vunnet de to siste oppgjørene, at han har mye høyere rating, et mye høyere topp-punkt og at han stiller som klar favoritt tross minusscoren i innbyrdes oppgjør.

Simen Agdestein skal opp mot GM Frode Urkedal med svart og det blir på ingen måte enkelt for vår første stormester i sjakk. Det fine for Simen er at han med svart i åttende runde fort kan få hvit i den avgjørende nienderunden og det kan være forskjellen på gull og sølv. Simen har forøvrig ikke møtt Elsness enda - så skulle Elsness smelle til med en seier kan vi få et oppgjør i siste runde der Simen spiller mot Elsness i et oppgjør der begge kan avgjøre mesterskapet ved seier. Det mest sannsynlige scenariet er dog at Hammer leder før siste runde og at Simen jager han - en flott situasjon i så fall, da dette utvilsomt er de to sterkeste spillerne i mesterskapet historisk sett. GM Aryan Tari nærmer seg Simen i spillestyrke på ratingen - men en Simen i form skal en aldri kimse av og Simen har fortsatt et topp-punkt som Tari ikke er i nærheten av. På delt fjerdeplass ligger forøvrig GM Tari, GM Urkedal og IM Christiansen med 4.5 av 7. Det blåser opp til storm i Stavanger når to runder gjenstår og vi håper på mer enn frisk bris og en feiende flott avslutning på mesterskapet!

 

Her er IM Elsness sitt seiersspill mot GM Kjetil A. Lie med hvit i 7. runde:

I Eliten gikk Hammer-toget fra stasjonen i dag. To strake seire for Jon Ludvig har ført han opp på sterke 5 av 6 mulige og han har et helt poengs klaring på GM Simen Agdestein, FM Johannes Haug, GM Aryan Tari, IM Frode Elsness og GM Aryan Tari nå. Hammer har altså meget gode sjanser til å ta gull nå og siden han har stålkvalitet er sjansene enda bedre enn en skulle tro. Et viktig oppgjør blir likevel 7. rundes svartparti for Hammer mot Aryan Tari - som helt sikkert vil prøve å plukke Hammer ned fra topp-posisjonen. Simen Agdestein kjempet tappert med svart mot Tari i sjette runde og det var litt trist for en sjakkelsker som meg å se at Tari klarte remis. Simen fightet nemlig så godt! Han spilte siciliansk for å øke vinstsjansene sine, og redusere remisvinduet, og han spilte svinaktig sterkt lenge. Han sto da også til kliss vinst i sluttspillet selv om det aldri var lett. Det som felte Simen ble tiden. Han fikk aldri nok tid og han levde på tilleggs-tid lenge og dermed klarte han ikke å regne ut vinsten i tårnsluttspillet som lå der og ventet på å bli oppdaget. Aryan Tari berget seg over i en stilling der han fikk opp et fort og partene tok remis etter en 108-trekk. Snakk om hard kamp!

Toer FM Johannes Haug er det store lyspunktet under årets mesterskap så langt. Men en 2600+ prestasjon er han virkelig på hugget og når poengene han har spilt hjem er mot kjemper som GM Lie og FM Arvola så er det smått imponerende å se junioren fra Nordstrand i aksjon under Landsturneringen i Stavanger. Andreplassen, og en ratingprestasjon på hele 2605, er fullt ut fortjent og så blir det spennende å se om 17-åringen holder distansen ut. Tre runder gjenstår om mye kan fortsatt skje. GM Kjetil A. Lie har i likhet med Haug, Agdestein, Tari og Elsness 4/6 så langt. Lie har spilt remis i de to siste rundene, og i 7. runde spiller han svart mot IM Elsness. Det kan bli spennende nok da dette er to regnesterke og prinsipielle herremenn.

Akkurat i dag er det 20 år siden jeg spilte mitt aller siste klassiske sjakkparti. Jeg deltok den gang i Elitklassen og siste spilledag for NM var 06/07-1997. Da spilte jeg en kongeinder mot Frode Ludvigsen med svart og for en gangs skyld klarte jeg å sette ballen i krysset etter mye godt angrepsspill i turneringa som ikke bar frukter. Jeg spilte totalt 384 turneringspartier i klassisk sjakk i min tid og jeg tror jeg er den eneste de siste 20 årene som har spilt meg opp til elitespill etter å ha lært sjakk i voksen alder. Jeg spilte også ca. 60 postsjakkpartier og dette var treningsgrunnlaget i noen år, da jeg sjelden hadde råd til å spille turneringer sørpå. Oppladningen før NM var altså ikke den beste og jeg spilte kun 5 partier siste halvår før Landsturneringen. Jeg vant Tromsøsjakken 1997 – og i tillegg scoret jeg 1 poeng over en IM-norm i postsjakk.

På tross av lite spilling startet jeg frisk i NM med 2/3 - og jeg kunne fort hatt 3/3 ut fra spill og sjanser. Etter dette gikk det etter hvert tragisk for meg og jeg endte på beskjedne 3.5 av 9. Likevel fikk jeg til en fin avslutning i siste runde - noe som danner rammene rundt dagens diagram. Berge Østenstad tok et meget velfortjent mesterskap dette året etter at alle våre fire stormestre på denne tiden - sto over. Erik Fossan tok et svært populært IM-napp på hjemmebane - sitt siste - og Leif Øgaard klarte en fin tredjeplass i sitt 45 leveår. Selv var jeg 28 år da jeg la sjakken på hylla, og ferden videre gikk til ulike andre spill og andre miljøer. Særlig i backgammon gikk det etter hvert riktig så bra. Alt i 2001 spilte jeg min aller første internasjonale finale i backgammon blant mer enn 100 spillere fra hele verden i "Championship-flighten". Det var en Last Chance-finalen i verdens største backgammon turnering i Kjøbenhavn jeg tok andreplass i da - der tapte jeg mot legenden Paul Magriel som har skrevet backgammonbibelen "Backgammon" - og som i dag har en stor wikipedia-side viet sitt spill-liv.

 

Her er Sjakkfantomets aller siste klassiske parti sjakk:

Landsturneringen i Stavanger suser videre og 5. runde var kanskje en skjebnerunde for Simen Agdestein som aldri fikk til noe mot Kjetil A. Lie i en Nimzoinder med hvit der vår første stormester møtte nøye seg med remis i et parti Lie sto marginalt bedre i. Dermed benyttet Jon Ludvig Hammer sjansen til å stikke i fra med de svarte brikkene i en annen Nimzoinder mot Frode Urkedal. Seieren kom i et sluttspill med bonde over - som så mange ganger før når Hammer spiller opp til dans. IM Johan-Sebastian Christiansen, som lå i den femdelte ledelsen som oppsto etter fjerde runde, spilte remis mot Johannes Haug og dermed benyttet Aryan Tari muligheten til å komme á jour med de på andreplass gjennom å vinne et meget flott parti mot IM Andreas Moen i en Najdorf. Jeg elsker de turneringene der våre beste spillere må vinne noen partier for å være fornøyd! Der Hammer og Tari har press på seg for å vinne og de ikke kan nyte livet som en Peter Leko - og være remisturist i turneringen.

Hammer seiler altså opp som den største favoritten og hans metodiske posisjonelle trykk er ikke lett å stå imot for de fleste i dette feltet. Hammer har hvit på onsdag mot IM Johan-Sebastian Christiansen, så de andre må holde dampen oppe om ikke Hammer skal få en avgjørende luke. Aryan Tari og Simen Agdestein går i tottene på hverandre samme dag og disse elev mot lærer-møtene er alltid spennende. Tari er hvit og får vi en vinner i dette oppgjøret vil han kunne utfordre Hammer - ellers er jeg redd toget går i 6. runde. Hammer virker sterk! GM Kjetil A. Lie virker også sterk, og han ligger på den firedelte andreplassen, sammen med Agdestein, Tari og Christiansen. Kjetils styrke har alltid vært spesialvariantene hans kombinert med et taktisk blikk og et uhyre sterkt angrepsspill når sjansen byr seg. Den senere tiden har Lie utvidet repertoaret sitt og han spiller flere åpninger nå enn før, er dermed mindre forutsigbar og har gjort sine saker bra. Det blir spennende å se han onsdag med hvit mot Urkedal som er en mørbanket biff etter tapet mot Hammer i et langt sluttspill.

Aryan Tari er en spennende ung spiller som ligger på 10. plass i verden over de beste juniorspillerne. Norge har for tiden et fantastisk ungt og sterkt sjakkmiljø og det faktumet at også IM Johan Solomon og IM Johan-Sebastian Christiansen er inne på topp-100 blant verdens juniorer er oppsiktsvekkende for en liten nasjon som Norge. Aryan Tari har trent med GM Evgeny Romanov i årevis og går på NTG der han har trent under NTG-regimet til GM Simen Agdestein i to års tid. Denne kombinasjonen mellom russisk sjakkskole, disiplin, skjematisk læring og prepping med Romanov og mer lystbetont, kreativ og leken læring med Agdestein har jeg stor tro på - den er gull. Tari har utviklet seg flott over lang tid nå og vi venter bare på at han skal ta neste steg oppover mot 2650. Det blir spennende å se hvor lang tid han bruker på den etappen. Landsturneringen gir ellers ut fine bulletiner som dere finner her - mens dere i Turneringsservice kan se resultater og partier.

 

Tari sin seier i femte runde kan bli særdeles viktig når alt skal summeres opp:

Landsturneringen i sjakk fikk til slutt 606 deltakere i Stavanger og det kjempes beinhardt om Norgesmestertittelen og kongepokalen i Eliteklassen - som spilles med totalt 24 deltakere. Av disse må de fire stormestrene i feltet ha et klart favorittstempel når vi går inn i femte runde tirsdag. Av disse er det Simen Agdestein som har imponert meg mest så langt. Agdestein har vunnet to strøkne hvitpartier og med svart mot Jon Ludvig Hammer spilte Simen et sterkt svartparti med kreativt spill der han aldri var truet. Ingen av våre to store sjakkstormestre - etter esset Magnus Carlsen - vant dermed dette prestisjeoppgjøret og mesterskapet er dermed fortsatt helt åpent. Allikevel er det Simen og Hammer som fører an, da de har møtt hverandre allerede, mens eventuelle utfordrere trolig må opp mot både Agdestein og Hammer. Det kan bli tøft.

Førsteplassen etter fire runder er femdelt mellom stormestrene Hammer, Agdestein, Urkedal, Lie og IM Johan-Sebastian Christiansen som alle ligger på 3 av 4 mulige. Frode Urkedal skal opp mot Hammer i femte runde med hvit, og han har som Agdestein vunnet alle hvitpartiene sine så langt og spilt remiser med svart. En sterk seier for Urkedal var seieren mot IM Lars Oskar Hauge i 3. runde der han risikerte noe og i et svært komplisert oppgjør viste det seg at den tryggeste kongestillingen vant til slutt. Simen Agdestein har slått Lasse Løvik og Vegard Koi Gandsrud med hvit og skal opp mot GM Kjetil A. Lie med hvite brikker på tirsdag i nok et spennende oppgjør. Bak disse fem jager Aryan Tari, som er tapsfri så langt, men som har tre remiser på stripe. FM Johannes Haug og IM Frode Elsness er de to siste med 2.5 av 4 og særlig Johannes Haug har imponert mot meget sterk motstand så langt. Prestasjonsratingen hans er på hele 2604 og Nordstrandspilleren viser seg frem på en svært fordelaktig måte også rent sjakklig med mye godt spill. En spennende start å følge der.

Benjamin Arvola er en blek skygge av seg selv. Det er fascinerende hvordan form, flyt, selvtillit og psyke henger sammen med gode resultater. Arvola er helt avhengig av at regnemusklene henger med - og under NM har den sviktet han så langt. Unge Benjamin Haldorsen er blant hele ni spillere med 50% så langt, og han er en start jeg følger spesielt med på, fordi han spiller en spenstig og publikumsvennlig form for sjakk. Tapet hans kom mot Aryan Tari alt i første runde, men etter det har poengene trillet inn. At det har vært mye god kamp i NM er det ingen tvil om - her kjempes det til siste stund. Det gjør det også i de andre klassene der det skal kåres en offisiell Norgesmester - klassene Senior, Junior, Kadett, Lilleputt og Miniputt. Det er godt å se at det i disse klassene er mange spillere utenfor Østlandet som kjemper om en NM-tittel - for i Eliten er det virkelig total Oslo-dominans i skrivende stund og vi vil jo gjerne ha god sjakk i hele landet. Du kan følge resultatene, finne partier og tabeller hos Turneringsservice

 

Her er tredjerundeoppgjøret mellom Stuvik Holm og Hammer: