Forfatter: Admin

Det spirer og gror i norsk sjakk. Den unge garde som nå kommer opp og frem er i sum og bredde mye sterkere enn noe av det vi har sett tidligere i norsk sjakkhistorie og det er gledelig. Før sjakk-OL i Tromsø ble det viet oppmerksomhet til en ung satsingsgruppe rundt miljøet i Vålerenga sjakklubb i Oslo med Aage Sivertsen som primus motor. Gruppen ble kalt "Dream Team" og besto av en lang rekke unge, lovende spillere som ville opp og frem. Ideen var å gi disse trening, motivasjon og hard matching gjennom blant annet sjakk-OL. Unge spillere som Aryan Tari, Johan Salomon, Lars Oscar Hauge, Kristian Stuvik Holm og Sebastian Mihajlov var deretter alle med på et av de norske OL-lagene i sjakk-OL i Tromsø - der vi hadde tre lag med. Dette ga super matchtrening og inspirasjon og i dag er alle disse blitt minst internasjonal mester i sjakk!

17 år gamle Sebastian Mihajlov fra Bærum innfridde nemlig i går kravet til IM-tittelen i sjakk i en First Saturday-turnering i Ungarn. Det er bare å gratulerer! Allerede fredag slo Mihajlov lederen av denne turneringen, Gombosuren Munkghal (2446) fra Mongolia, med de svarte brikker og lørdag slo han så stormester Zlatko Ilinic (2388) slik at saken var biff. Mihajlov hadde innfridd både ratingkravet og tatt sine fire IM-napp. Sebastian har vunnet totalt fire partier så langt i Ungarn, også i oppgjørene mot Asyl Abdyjapar (2390) fra Kirgisistan og Roy Saptarshi (2407) fra India - ble det seire. Med 5.5 av 7 mulige leder Sebastian hele feltet, ett helt poeng foran IM Roy Saptarshi fra India og GM Ilincic Zlatko fra Serbia. Han har altså svært gode sjanser til å vinne denne turneringen, men målet hans er alt innfridd. Komme seg over 2400 i rating, ta siste IM-napp og få IM-tittelen hjem til Norge. Nå blir det unge talentet trolig utnevnt til internasjonal mester på neste FIDE-møte.

Norge har en lang tradisjon med å få internasjonale mestre i sjakk - en tradisjon som strekker seg helt tilbake til 50-tallet da kjente Olaf Barda ble utnevnt til IM i 1952. Etter dette gikk det hele 9 år før vi fikk den neste - IM Svein Johannessen i 1961 og ytterligere 11 år før Leif Øgaard ble IM i 1972. Men fra 1975, da Arne Zwaig vant tittelen, har det kommet jevne drypp av internasjonale mestre inn i norsk sjakk utover 80-, 90-tallet og nå 2000-tallet. Legendariske Simen Agdestein tok steget videre og ble stormester i sjakk. Det skjedde i 1985 da Simen bare var 18 år gammel, og han var på det tidspunktet verdens yngste stormester. Midt på 90-tallet fikk Norge ytterligere 3 stormestre i Jonathan Tisdall, Einar Gausel og Rune Djurhuus før det på 2000-tallet ble en rekke stormestre på lille Norge. Alt i alt har Norge fostret 14 stormestre i sjakk og i tillegg rundt 30 internasjonale mestre. Vi begynner å bli en sjakknasjon.

Vi skal se hvordan Mihajlov, med svart, spilte hjem angrepet sitt mot Hans Olav Lahlum i Rilton Cup 2016.

En ny verdensmesterskapssyklus er godt i gang i Moskva i disse dager, og det skal spilles både FIDE Grand Prix, World Cup og kåres to utfordrere på rating og gis et Wild Card før feltet til neste års kandidatturnering i VM er klart. Der skal åtte av de skarpeste sjakkhodene i verden kjempe om VM-spill mot Magnus Carlsen. Karjakin er allerede klar blant de åtte og trolig vil to av herrene Wesley So, Fabiano Caruana og Vladimir Kramnik kvalifisere seg gjennom de to ratingplassene som gis - resten er høyst uvisst. Årets første FIDE GP ble spilt i februar der Grischuk, Mamedyarov og Vachier-Lagrave delte seieren og tok med seg 140 GP-poeng hver fra De forente arabiske emirater. I disse dager spilles den andre, av i alt fire Grand Prix-turneringer, i Moskva med spillestart 12. mai. Der fikk vi en rolig førsterunde og kun kinesiske Hou Yifan vant sitt parti. Yifan fikk dermed en flying start, mens norske Jon Ludvig Hammer, som er lavest rangert i feltet, fikk en fin svartstart da han presset Harikrishna fra India i et langt remisparti.

Hou Yifan er det kinesiske stjerneskuddet som har dominert kvinnesjakken siden 2010, da hun ble kvinnelig verdensmester for første gang. Hun satt på tronen til 2012, gjenvant tittelen i 2013 og alt i alt har hun sittet tre perioder på den gjeve tittelen - men i øyeblikket er det rivalen hennes fra Kina, Tan Zhongyi, som er verdensmester. Allikevel er Hou Yifan den ubestridt beste kvinnen i verden om vi ser bort fra passive Judit Polgar. I Grenke Chess Classic nylig hadde Hou selveste Magnus Carlsen i tauene i et remisparti, og alt i alt imponerte hun stort i denne superelite-turneringen der hun tok sterke 50% på de 7 rundene. Dessverre har hun den siste tiden falt litt på verdensrankingen og er nede på 2652, noe som allikevel er rundt 60 poeng mer enn neste kvinne på listene.

Hou Yifan var spådd en lysende karriere da hun som første kvinne slo Judit Polgar sin legendarske rekord for "yngste kvinnelige stormester gjennom tidene" i 2008. Yifan var da bare 14 år gammel! En ny stjerne var født, og de fleste ekspertene trodde at hun med letthet ville klarte å klatre over 2700 på ratingstigen - men den gang ei. Yifan begynte å slite alt i år 2009, som 15-åring, med å nå nye høyder. Dette forplantet seg videre i karrieren og en illustrasjon viser dette godt. Hun hadde en elo på 2590 alt i april 2009, men etter at det gikk utrolig tregt de neste 2 1/2 år hadde hun faktisk falt litt på ratinglistene per 2012. Det begynte å se mørkt ut med tanke på det å konkurrere med de beste herrene. På denne tiden tok hun ironisk nok VM-tittelen for kvinner og forsvarte tittelen - men onde tunger vil ha det til at nettopp dette ble hennes Waterloo. Hun begynte å kjempe mot kvinnespillere i stedet for sterkere menn som kun heve nivået hennes - og dette dro henne ned på deres nivå. For i teorien er det slik at god motstand avler gode spillere.

Vi tar en titt på hvordan Hou Yifan spilte seg til en svartseier i Moskva:

Det er en evig åndskamp mellom de som forfekter sjakkens to motpoler - posisjonsspillet og angrepsspillet. Den første spillemåten, posisjonsspillet, kom sist og ble egentlig ikke fullt ut akseptert og definert før Wilhelm Steinitz på 1880-tallet startet et nitidig arbeid med å skifte spillestil og bli "aksjemegler" over sjakkbrettet. For posisjonsspill handler om å bytte ut goder, om å ha mer kunnskap om hva som er bra for en og hva som er mindre bra - for så å legge sten på sten i arbeidet med å bygge opp en god stilling over brettet.

De konservative er ofte forkjempere av det rene posisjonsspillet som den første verdensmesteren i sjakk, Wilhelm Steinitz var opphavsmann til, men som den tredje verdensmesteren Jose Raul Capablanca strukturerte og forfinet til mye av det som det er i dag. Ironien ville ha det til at Capablanca ble detronisert av en angrepsspiller - Aleksander Alekhin som forfinet det klassiske angrepsspillet ved å ta inn posisjonelle elementer i det totale regnestykket. Matchen mellom Capablanca og Alekhine i Buenos Aires i 1927 ble således toneangivende for flere generasjoner av sjakkspiller fordi en kan lære så mye av denne matchen. Denne kampen bølget litt på slutten selv da Alekhine ledet an, mens Capablanca var toneangivende i flere av avslutningspartiene der han blant annet spilte bort en knusende posisjonsfordel i parti 27. Skal en studere posisjonsspillet i sjakk kommer en ikke utenom matchen mellom Alekhine og Capablanca fra 1927 som Magnus Carlsen forøvrig har stor sans for.

Angrepsspillet er enklere å forstå. Det handler ikke om å vurdere om en bonde er sterk eller svak, om et felt lar seg utnytte i sluttspillet som plattform for kongens invasjon, om løperparets fortreffelighet eller om det å bygge en fordelaktig bondestruktur. Angrepsspill handler i bunn og grunn om det å skape svakheter i motstanderens leir, gripe initiativet og angripe disse slik at materiell eller kongen faller. I sitt mest primitive uttrykk er det kun kongens borg - som regel rokadestillingen - som angripes og faller den er spillet som kjent over. Åndskampen mellom de to fraksjonene om hva som er best - posisjonsspill eller angrepsspill - ble etter hvert dødt løp da de to stilartene smeltet mer og mer sammen ved hjelp av storheter fra sjakkens høyborg moder Russland. Stilarten som har hatt størst suksess og som etter andre verdenskrig har blitt toneangivende er nemlig den universelle stilen. Det er en stilart der en er universell i uttrykket sitt og ikke følger tidligere dogmer slavisk. En spiller angrepsspill og posisjonsspill i skjønn forening for i bunn og grunn handler det om å finne beste trekk til enhver tid.

Vi ser hvordan Capablanca trolig kunne gitt VM-matchen i 1927 et annet utfall, hvit trekker og vinner:

Når historien om nordnorsk sjakk skal skrives vil Stein Jensen sitt navn stå der med store bokstaver. Harstads sterkeste sjakkspiller gjennom tidene fylte 60 år den 9. mai og han tok i sin tid tre strake nordnorske mesterskap i sjakk. Stein vant også junior-NM på hjemmebane i Harstad i 1976 og var sent på 70-tallet landsdelens store spiller sammen med Gunnar Johnsen. Stein stilte som storfavoritt i juniorklassen under norgesmesterskapet i 1976 etter å ha vunnet sitt første nordnorske mesterskap som 19-åringen like før NM. Jensen innfridde favorittstempelet med bravur, og endte opp på 6.5 av 9 og vant foran kjente sjakknavn som Svein Michelsen og Johan Berg. Den sympatiske Harstad-mannen var rent sjakklig på topp som juniorspiller og han representerte Norge i flere sterke internasjonale juniorturneringer med fine resultater, og en elorating på hele 2315 i 1977.

Harstad har tradisjonelt sett hatt et lite, men sterkt sjakkmiljø i nordnorsk målestokk. Spillere som Hans Eriksen, Roy Evensen, Morten Groth, Stein Jensen og i vår tid - Peter Flermoen har satt farge på sjakken i byen. Stein Jensens spillestil kan karakteriseres som posisjonell med punch og tidsnødsdramatikk. Et typisk Jensen-parti ser slik ut: Han starter partiet i den hypermoderne stilen, blir provosert og starter et skarpt spill som koster mye tid på klokka og til slutt ender han opp i en kaotisk tidsnød der alt kan skje. Jensen er en av mange tidsnødsnarkomane i norsk sjakk. Jeg mistenker for øvrig at noen av disse ubevisst oppsøker tidsnøden for å få adrenalinkick. Fenomenet er viden kjent internasjonalt og verdensstjerner som Ivanchuk og Grischuk gjør ofte det samme - noe som har kostet dem mange poeng og gitt dem en rekke ruinerte stillinger i sterk tidsnød.

En annen hedersmann i nordnorsk sjakk er Sigurd Svedenborg og dagens parti er hentet fra Sigurd Svedenborgs minneturnering som ble spilt i Narvik i 1979. Turneringa ble vunnet av IM Yrjø Rantanen foran IM John Fedorowicz og Timothy Binham. De to første ble senere stormestre i sjakk og er viden kjent. I det slage felt fant en sterke navn som Larry Evans fra USA og de aldrende kjempene IM Svein Johannessen og IM Erik Lundin. Det var en storslått minneturnering som ble spilt i Narvik i augustdagene 1979. Turneringen hedret altså Svedenborg - en spiller som tok hjem 8 nordnorske mesterskap til malmbyen og som ble nr. 2 under NMs eliteklasse i Steinkjer i 1956. I dette selskapet ble unge Stein Jensen for lett og han tok kun 3 poeng. Likevel fikk han til en spektakulær kombinasjon som vi tar en titt på i dagens spalte.

Svart er i trekket og kombinerer seg til seier:

Sommeren er høysesong for sjakk og trykket begynner allerede i mai da en rekke nasjonale mesterskap for lag har sin avslutningshelg. Bundesliga ble ferdigspilt 1.mai, men etter det har vi både den russiske ligaen og det kinesiske lagmesterskapet å kose oss med. Sistnevnte spilles ferdig først i desember, men 23. mai braker det løs med ny spillehelg der og toppspillere som Ding Liren, Yu Yangyi, Wei Yi og Li Chao skal da ut i ilden igjen. Bundesliga er verdens hardeste liga og der vant Baden-Baden et suverent mesterskap i år - mens den russiske superligaen ikke er mye svakere, og den kan by på navn som Kramnik, Giri, Svidler, Grischuk og Nepomniatchi for å nevne noen av årets deltakere. Storfavoritt er selvsagt laget til Kramnik og Grischuk som heter Siberia-Sirius.

Mesterskapet spilles over 7. runder i Sochi i disse dager og Siberia leder med full pott, og 10 poeng, etter 5 spilte runder. Alexander Grischuk drar for øvrig direkte videre fra spill i den russiske ligaen til Moskva der den andre turneringen i FIDE-GP spilles i dagene 11.-22. mai. I FIDE GP i Moskva spiller også andre verdensstjerner som Peter Svidler og Ian Nepomniachtchi mens en spennende start å følge er den norske stjernen Jon Ludvig Hammer som har opplevd et overraskende stort fall på verdensrankingen siden starten av 2016 da han var på sitt beste og toppet med 2705 – men som har kapasiteten inne. Vi gleder oss til å se Hammer i aksjon og håper han kan reise kjerringa i Moskva.

Grischuk vant som kjent den første Grand Prix-turneringa til FIDE som ble spilte i De forente arabiske emirater i februar. Der gikk han til topps sammen med Mamedyarov og Vachier-Lagrave, som alle fikk 140 poeng i Grand Prix-sammendraget, som i enden av tunnelen vil gi to spillere innpass til kandidatturneringen i sjakk 2018. Det er kandidatturneringen, som vil bestå av 8-mann, som til syvende og sist skal avgjøre hvem som får møte verdensmester Magnus Carlsen til VM-match senhøsten 2018. Per dags dato er kun Karjakin kvalifisert til kandidatturneringen med 100% sikkerhet, men Grischuk ligger godt an og ser ut til å være i fin form for tiden. I den russiske ligaen har han spilt hjem 4 av 5 mulige poeng for Siberia - og det er med kompromissløst angrepsspill han er på sitt beste. Den talentfulle russeren, som er tredobbelt verdensmester i lynsjakk, holdt også tungen rett i munnen under fjerde runde av serien mot Boris Grachev og det partiet danner rammene for dagens diagram.

I diagramstillingen under dukker et kjent taktisk mønster opp, hvit er i trekket:

Mads Vestby-Ellingsen er en ung spennende norsk spiller som ble kadettnorgesmester i fjor sommer på hjemmebane i Tromsø. I forkant av mesterskapet hadde han er rivende utvikling og raste oppover eloratingen - men i etterkant av NM-tittelen gikk det mer trått for Tromsø-gutten. Det var en naturlig reaksjon på ekstrem fremgang for i tillegg til gullet i Landsturneringen - så tok han sølv i Norgesmesterskapet for Ungdom (NMU) i Trondheim om høsten. Etter det tok det litt tid før det igjen løsnet for Mads - noe det virkelig har gjort denne våren og under Gjøvik Grand Prix i helga. Der smelte han til med storspill av ypperste merke og til slutt kom han på 2. plass. Bare slått ev en lunefull kvalitet av den unge Nordstrandspilleren FM Johannes Haug. Kadettnorgesmesteren har noe stort på gang - er det FM-tittelen 14-åringen har i sikte før året er omme? Jeg spår det.

Mads har en sunn og variert spillestil basert på både posisjonelle elementer og angrepsspill. Han er i stor grad et produkt av den gode satsingen i Tromsø Sjakklubbs Ungdom (TSKU) - som til neste år fyller hele 20 år. Norske elitespillere som FM Espen Forså, FM Tor Fredrik Kaasen og kjente navn som Machlik-søstrene er andre Tromsøspillere som har trent mye i TSKU-regimet. Slikt gir resultater og særlig 2002-årgangen i Tromsø er eksepsjonelt sterk - og blir lagt merke til også på nasjonalt hold. Den årgangen har i Tromsø fostret sterke spillere som Tor Fredrik Kaasen, Mads Vestby Ellingsen, Gunnar Lund, Benjamin Halvorsen, Kirill Fedchuk og Harald Christian-Vestjord og fire av disse: Mads, Gunnar, Benjamin og Harald vant Norgesmesterskapet for skolelag (ungdomsskoler) for kun en uke siden sammen med Isak Bakli Aglen. Det spirer og gror i nord-norsk sjakk.

Gjøvik Grand Prix ble en stor suksess med hele 82 deltakere fordelt på to klasser. Mads og Johannes er nevnt - de tok begge 4.5 av 5 mulige og hadde over 2450 i ratingprestasjoner. På tredjeplass kom Gjøviks store sjakksønn, tidligere juniornorgesmester Lars Hjelmås - og når Øystein Brekke var turneringsleder og Hans Olav Lahlum var til stedet og etter hvert overtok lederansvaret for turneringens sisterunde - så var liksom sjakken kommet hjem til lille Gjøvik denne helga i mai. Hjelmås fikk 4 poeng, det samme som FM Andreas Tryggestad på fjerde og Mathias Nesheim på femteplass. Alt i alt deltok det hele fem FM'er på Gjøvik - men høyest ratingprestasjon hadde unge Vestby-Ellingsen med 2461. Han tok dermed med seg 85 fete elopoeng i baggen hjem. Vel blåst Mads!

Vi går inn i finalepartiet til Mads mot unge lovende Daniel Nordquelle, svart er i trekket:

En god angrepsspiller lar seg ikke be to ganger før han går i angrep med alt han har av ressurser tilgjengelig. Kunsten å angripe er ikke alle forunt å få til fordi en ofte må overrumple motstanderen med en ny vri som kommer overraskende på han. Det er viktig å få inn det første uventede slaget i sjakk og her gjør et nytt tema over en gammel melodi ofte susen. Av og til er en millimeter nok synger Anne Grethe Preus - og i sjakkens rike kommer dette utsagnet ofte til sin rett. Å se ett trekk lenger enn motstanderen er ofte nok til å vinne spillet.

Dermed blir det en hauk over hauk-situasjon når en spiller angriper og en spiller forsvarer seg. For den spilleren som ser den siste lille vrien når stormen legger seg, og det er tid for vareopptelling, vinner som regel. Slik er det også ofte i kongeindisk åpning og mange gode sjakkspillere har opp gjennom årene ofret seg i hjel som svart i kongeindisk slik at hvit etter en forsvarskamp vinner lette seire. Men når de store mestrene Fischer og Kasparov spilte denne svartåpningen med stor innlevelse var det få, om noen, som sto imot.

Nylig avsluttet verdensstjernen Levon Aronian Bundesliga med klubben sin Baden-Baden ved å ta 2 av 2 mulige den siste spillehelgen. Det som kjennetegnet partiene hans var at Aronian spilte svart og han valgte å ta skjea i egen hånd og spille kreativ sjakk ved å velge en lite spilt åpning som heter Moderne mot de to stormestrene Horvath og Predojevic. Begge gikk ned - GM Horvath i et langt sluttspill og GM Predojevic i et flammehav etter at Aronian hostet opp en gammel og velkjent resept i kongeindisk som det utviklet seg til å bli. Nemlig å spille på et meget primitivt, men akk så effektivt angrep på kongefløya for så å ofre materiell og la bøndene som blir igjen til slutt avgjøre. Det fungerte fint og moralen er at en fortsatt kan børste støvet av gamle idéer og vinne mot sterk motstand med dem.

Aronian med svart briljerer - det starter med et stille trekk:

Mens angrepsspilleren koser seg over det å knuse en kongestilling - det å sprette opp buken på svarts rokadestilling eller det å ofre dronninga for å sette sjakk matt to trekk senere - så har posisjonsspilleren helt andre gleder. Han liker nemlig å bruse litt med fjærene før han viser at han forstår mer sjakk enn motstanderen gjennom å gjøre mange små og store byttehandler der han bygger opp sine posisjonelle goder og bygger ned motstanderens stilling bit for bit gjennom det å vinne litt terreng for hver handel som utføres. "Si meg, hvordan spiser man en hval?" synger norske Klovner i Kamp. Svaret er selvsagt: "En bit av gangen." Hvordan klatrer man Mount Everest? Et steg av gangen. Hvordan vinner man et sjakkparti? Det er nå elementært min kjære - ett trekk av gangen! Så kunsten er å ta mange små steg slik at en bygger opp stillingen sin, og så høster frukten når tiden er moden. Det er slik de virkelig store mestrene har vunnet sine sjakkpartier.

En av de største posisjonsløvene verden har sett er Vladimir Kramnik. Den høye og elegante russiske sjakkspilleren fyller 42 år i år og alt da han nærmet seg 35 - sa han at han kom til å pensjonere seg når han ble 40. Det har han heldigvis ikke gjort og Kramnik er fortsatt en av verdens mest innovative og spennende spillere å følge i verdenstoppen i sjakk. Per mai 2017 har Kramnik 2811 i rating og hans toppnotering er 2816 fra oktober 2016. Slike noteringer skal en likevel ikke ta for høytidelig. Kramnik var sannsynligvis på toppen av karrieren sin rundt 2008 selv om han det året tapte en spennende VM-match mot Anand. Da vi gikk inn i 2008 toppet nemlig verdensmester Kramnik eloratingen i sammen med Vishy Anand fra India - begge hadde 2799. Dette var andre gang Kramnik toppet verdensrankingen i sjakk. Første gang var i 1996 da han og Kasparov lå på topp - begge med 2775.

Posisjonsløven Kramnik elsker å gjøre gode byttehandler som vekker oppsikt. Slike byttehandler er ofte posisjonelle ofre der han gir materiell for å få posisjonelle goder som en bedre bondestruktur, en god spilleplan eller et fremtidig angrep. Under Gashimovs minneturnering 2017 som ble spilt i april måned var Kramnik på plass og gjorde en fin figur. Han tok 5 poeng på de 9 rundene og ble nr. 2 - et halvt poeng bak vinneren som ble hjemmehåpet Shak Mamedyarov fra Aserbajdsjan. I turneringen fikk Kramnik inn et nydelig posisjonelt tårnoffer som ville smeltet hjertet til læremester og den 7. verdensmester i sjakk Tigran Petrosian. Hvorfor? Ganske enkelt fordi Petrosian var viden kjent for sine tårnofre, som ofte var intuitive og som ofte kom svært så overraskende på motstanderen. Slik var det nok også med Kramnik sitt posisjonelle tårnoffer i dagens parti.

Vi tar en titt på det spektakulære tårnofferet fra Kramnik:

Sist helg ble Bundesliga avsluttet med tre avgjørende kamper fra fredag til søndag i Berlin. Allerede før helga var det duket for Baden-Baden, som ble snytt for seieren i Bundesliga i fjor av Solingen, men som kom voldsomt tilbake i år og tok storeslem med seier i alle de 15 matchene som ble spilt i årets serie. Dette var den 11 seieren deres på de 12 siste årene og med verdensstjerner som Caruana, Vachier Lagrave, Aronian, Anand, Svidler og Adams i rekkene kommer ikke dominansen til å stoppe med det første. Nede på 8.bord befant danske Peter Heine Nielsen seg i de fem siste rundene og han kvitterte ved å spille hjem pene 4 av 5 mulige poeng der. Heine Nielsen sin lange karriere er på hell, men han spiller fortsatt lagsjakk for å holde seg varm i trøya.

De fleste sjakkspillere kjennere i dag GM Heine Nielsen som Magnus sin sekundant fra år 2013 og frem til i dags dato. Men han har vært en formidabel spiller selv også - superstormester og faktisk en av Nordens største sjakkspillere gjennom tidene. Toppnoteringen er en elorating på 2700 og han er hele fem ganger blitt danmarksmester i sjakk. Bare legendariske Bent Larsen har gjort det bedre på verdensrankingen - og nettopp Bent Larsen er Heine Nielsen sitt stor idol og læremester. Det infløkte posisjonsspillet har blitt dyrket av begge disse to, men ingen av dem er skyggeredd slik at de ofte skifter gir i partiene sine - og går over til angrepsspill om mulighet for det byr seg, slik gode sjakkspillere skal gjøre det.

Før Peter Heine Nielsen ble Magnus sin trener og sekundant var han en fortrolig medarbeider i Team Anand og dansken betød mye for verdensmesteren fra India i hans viktigste år som sjakkspiller. Heine Nielsen fant nyheter og spillekonsepter som var revolusjonerende for Anand og særlig med de svarte brikkene fant han mye spennende. Anand svarte med å kredittere dansken og lot han fortsette å være del av teamet Anand helt til Magnus klarte å kapre han. I dagens partiklipp skal vi se Heine Nielsen nedlegge Georgiev under sjakk-OL i år 2000. Det var det ene året danskene klarte å stable på beina sitt Dream Team med Curt Hansen, Peter Heine Nielsen, Lars Bo Hansen og Sune Berg Hansen i spissen og GM Lars Schandorff og IM Steffen Pedersen som reserver. Det året tok Danmark en sterk 21. plass selv med tap mot Bulgaria i siste runde. Men en spiller sviktet ikke i finalekampen mot Bulgaria - det var Peter Heine Nielsen som vartet opp med storspill på 2. bord i denne viktige matchen. Vi tar en titt.

Vi ser Heine Nielsen sitt spennende parti mot Georgiev fra sjakk-OL i år 2000