Foto: Paris Grand Chess Tour 2017
Hvor var du da Magnus raste opp til 2964 i rating? Jo, jeg satt klistra foran skjermen! Magnus startet nemlig lynsjakkdelen av Paris Grand Chess Tour som et lynnedslag - men voldsom energi og knallspill suste den ene seieren inn på kontoen etter den andre. Det var nesten ikke morsomt. Eller - det var morsomt! Spenninga i turneringa syntes å forsvinne i det fjerne da Magnus på stripe nedla Caruana, Bacrot, Topalov og Mamedyarov på imponerende vis. Særlig partiet mot Mamedyarov luktet det svidd av og trolig luktet det svidd av Mamedyarov selv også etter det partiet - for han må ha følt at flammene brente under føttene hans i oppgjøret mot vår helt. Mamedyarov hadde gjort en strålende turnering så langt da han møtte verdensmesteren i runde 4 - men der knuste Magnus Mamedyarovs drømmer i en perle av et lynsjakkparti. Klassespill fra Magnus! Sjelsettende for Shak Mamedyarov som virkelig fikk kjenne på effekten av dårlig selvtillit, som et tap gir, etter partiet. Han klarte aldri å riste av seg Magnustapet som må ha satt seg under huden hans i resten av lynsjakken. Det endte nemlig med tre tap og to remiser fra aserbajdsjaneren på slutten av dagen og slikt er ikke hverdagskost fra den kanten.
Det var herlig å se Magnus Carlsen briljere i de første lynsjakkrundene. Se Formel 1 føreren ta på sikkerhetsbelte, hjelm og tre på kjørehanskene og rope ut: Nu kjør vi! For så å peise påi 300km/h. Det varte lenge. Så lenge at han rakk å vinne fire partier på stripe, og samtidig få opp en fullstendig vunnet posisjon mot Grischuk. Så kom vendepunktet. Magnus sitt spill inneholdt egentlig alt. Godt posisjonsspill sammen med fin taktikk. Magnus åpninger sammen med stor kompleksitet. Men en ting manglet. Den grunnleggende gode følelsen og dertil flyt på klokka. Jeg har fulgt Magnus på godt og vondt siden 2002 og vært tett på alt Magnus har spilt av sjakk siden 2004 – og jeg ante uråd da tidsforbruket ble stadig mer enerverende å følge mot Grischuk. Det var som om Magnus hadde tatt med seg hele verktøyskrinet - men at han hadde glemt en ting. Nemlig tidsskjemaet han skulle følge. Tross 4 av 4 mulige poeng i starten, var det nok en indre kamp som forgikk i Magnus under partiet mot Grischuk. Det var ikke en lekegrid innad – selv om det utad virket som Magnus lekte med motstanderne sine. Noe har kommet på innsiden av hodet til verdensmesteren og det er de mørke tankene. At noe kan gå galt - frykt rett og slett. Han strevde med å ta beslutninger mot Grischuk – nølte med hånda - og til slutt tapte han på tid! Stillingen var da remis på brettet etter at Magnus hadde stått til vinst i store deler av sluttspillet.
Dette var et væromslag for Magnus. Det begynte øse ned over hodet hans som på en god høstdag i Bergen etter det tapet. Det ble grått, det ble vått og det ble tungt å spille videre på samme høye nivå. Det som fikk han til å bruke tid mot Grischuk var selvsagt den iboende usikkerheten. Usikkerhet til tross for at han spiller så utrolig godt strategisk. Usikkerhet fordi han likevel overser konkrete varianter her og der - og at han er den eneste som vet dette. Da begynner en automatisk å dobbeltsjekke ting. Det som da skjer er at en bruker mer tid, blir mer usikker og intuisjonen begynner også å lide. Det blir en nedadgående spiral. Så i de fire siste rundene av første spilledag av lynsjakken fikk Magnus beskjedne 50% score, og det kunne fort gått verre da han sto til noe som lignet et klart tap mot rivalen Nakamura. Hadde Nakkis funnet 68... Sf5+! 69. Ke2 Sf4+ 70. Kf2 Sd5 71. Te8 e3+ ser svarts stilling, med tre bønder for kvaliteten, fullstendig vunnet ut.
Før dette partiet lå Nakamura kun ett poeng bak Magnus i sammendraget - og seier for Nakamura med de svarte brikkene ville ført til at partene så likt før sisterundepartiet på dag en. I fjor ble det også en rivalisering mellom Magnus og Nakamura - og Naka trakk da det lengste strået på den aller siste spilledagen. I år leder Magnus før siste spilledag med nevnte ett poeng - etter seier mot Wesley So, i en runde der Nakamura slo Karjakin med hvit. Verdens to beste lynsjakkspillere følger hverandre altså tett og de ni partiene på siste spilledag avgjør det hele i Paris-turneringen. Vendepunkt mot Grischuk tok mye av fokuset fra Magnus som sa at "...frankly I am exhausted" som unnskyldning for sitt varierende spill på slutten av dagen. Det er uhyre sterkt av Magnus å lede i Paris - og desto sterkere av han om han vinner siden han vil være sliten siste spilledag. La oss håpe at Magnus da spiller med stoisk ro, og tror på ferdighetene sine, slik at han ikke sliter ut batteriene før mållinjen er krysset.
Vi tar en titt på hvordan Magnus slo Mamedyarov med kraftsjakk: