Foto: Anniken Vestby
Norway Chess 2017 står like for døra og turneringa starter opp tirsdag 6. juli kl. 16 norsk tid og da sitter Magnus Carlsen bak brikkene i et av partiene. Verdensmesteren (2832) skal måle krefter mot Wesley So (2812), Vladimir Kramnik (2808), Fabiano Caruana (2805), Maxime Vachier-Lagrave (2796), Levon Aronian (2793), Vishy Anand (2786), Hikaru Nakamura (2785), Sergei Karjakin (2781) og Anish Giri (2771). Det kan det fort bli et rotterace av, men dessverre tror jeg mange i feltet er fornøyd med sin posisjon innen topp-10 i verden - og de vil derfor spille relativt solid for å opprettholde en slags Status Quo. Jeg er også blant de som ville byttet ut en remismaskin som Anish Giri med en mer fargerik spiller og jeg mener det ville vært helt på sin plass om Jon Ludvig Hammer hadde fått en plass i det gode selskap. Å verne om sine egne er ikke dumt om Norge skal få et løft som sjakknasjon.
Men Norway Chess skal ha ros for et sterkt og interessant startfelt som det skal bli spennende å følge. Vil formspilleren Wesley So - som i stor stil vant årets Wijk aan Zee-turnering i januar og som vant både sjakk-OL i fjor, Grand Chess Tour, Sinquefield Cup og London Chess Classic - atter en gang knalle til og vise at han er det heteste navnet i sjakkverdenen for tiden? Eller er det Aronian som surfer bølgen? Mannen som gruset feltet i Grenke Chess Classic 2017 og som har en stor taktisk begavelse med et relativt snevert åpningsrepertoar, som han nå jobber med å utvide. Eller vil ex-verdensmester Vladimir Kramnik by opp til dans og vise at alder kun er et tall - at sjakkstyrke også kommer med erfaring og at hans posisjonsforståelse ikke ligger under for noens. Ikke vet jeg, men sammen med Caruana og Magnus så er So, Aronian og Kramnik de største favorittene under Norway Chess i mine øyne - og det skal bli spennende å se om noen av disse tar av silkehanskene og gir alt.
Hikaru Nakamura har hatt en downperiode, men jeg så enkelte tegn på at spillet hans er på vei tilbake i godlynne da Nakamura spilte FIDE GP i Moskva. Der slo han Nepomniachtchi i et flott parti og spilte mer aggressivt enn på en lenge. Allikevel føles det som om Nakmura har en vei å gå før han finner seg selv, og den sjakken som gjør han til den beste utgaven av seg selv. Det samme gjelder for Karjakin og Anish Giri. Karjakin spilte en klok sjakk under VM-matchen mot Magnus, men i turneringssjakk fungerer ikke alt som det skal og en slik tilbakelent sjakk som i VM blir for remispreget. Det føles nesten som om Karjakin bare holder seg varm i trøya i påvente av kandidatturneringen der han som eneste spiller er direkte kvalifisert. Det er nemlig først da han skal spille ut aksjene sine og se hva de er verdt! Anish Giri sitt problem er velkjent. Spillet hans blir akkurat litt for solid når han trenger den siste lille touchen for å krone verket sitt, og derfor spiller han mange remiser. Lagrave er høyt ratet - men jeg regner han ikke til favorittsjiktet allikevel - han har klarere svakheter enn de andre 2800+ spillerne og før eller siden faller så rufsete spillere ned igjen. Det tror jeg franskmannen gjør før eller siden, så er spørsmålet om det skjer alt nå. Feltets siste spiller, ex-verdensmester Anand, kan bli spennende å følge og han vil nok ikke tape mange partier - men vil han makte å få ballen i mål? Det, og alle andre spørsmål rundt Norway Chess 2017 får vi svar på i dagene 6.-16. juni - vi gleder oss!
Vi tar en titt på en klassisk Magnusavslutning fra 2001 til glede for nye fans: