Magnus slo tilbake i Saint Louis

Sinquefield Cup 2017 fosser frem og vi fikk en dramatisk femterunde som forandret tabellen i Magnus sin favør. Toer Caruana gikk nemlig på et sviende nederlag mot Vishy Anand som vant i angrep på utsøkt vis når Fabiano gikk seg vill i variantjungelen. Da var det mer sprut over Magnus som spilte originalt, men også halv tvilsom, mot Wesley So sin skotske åpning. Magnus begynte å eksperimentere alt i trekk nr. 4 med 4...Lb4+ og selv om det er teori, og det ble spilt teori et godt stykke på veien, er ikke varianten helt stueren på dette nivået. Kort fortalt fikk Wesley opp en fordelaktig spilling som Magnus sa han slett ikke trivdes i før det snudde i en håndvending. Wesley So lot nemlig Magnus gå inn i et taktisk spill der han fikk et innslag på b2 med tårnet - men der Wesley fikk et innslag på d6 til gjengjeld - men den som så ett trekk lenger - var Magnus - for han hadde et sterkt 23...De2! i enden av varianten som ga stor fordel og som Wesley må ha oversett. Etter dette var Magnus ram og spilte hjem vinsten på utsøkt vis. En lett seier for Magnus dette.

Anand og Magnus sine seire var begge i kategorien: "Jeg så et trekk lengre enn deg og derfor vant jeg partiet." Dette er et fenomen i sjakk som jeg var veldig opptatt av da jeg startet opp med spillet, men som det ikke snakkes så mye om egentlig. Nemlig at mange partier faktisk avgjøres av rene regneferdigheter der en viss porsjon flaks i form av tilfeldigheter er involvert. Hvorfor mener du at det er tilfeldigheter om det er regneferdigheter involvert? Regning søker jo absolutte sannheter? Jo, fordi en sjelden kan regne til bunns - og når en styrer stillingen mot seier eller mot remiser - og det ligger noen steiner der fremme en ikke har kontroll på, så er det til syvende og sist en slags tilfeldighet om det er et undervannsskjær der en kan gå på selv eller om det det grunnfjellet der du søker mot. Et undervannsskjær definerer jeg som en mine en kan gå på som ligger x-trekk fremme i variantene. La oss si at Mr. A og Mr. M. er like sterke og har en remisstillingen på brettet. Begge regner 9 halvtrekk fremover i kompliserte stillinger som vi i vårt imaginære parti er inne i nå - og det ligger et "skjær" 13 trekk fremme i varianten. Begge styrer inn mot skjæret uvitende om det. Det er 12 trekk til, 11 trekk til og M trekker, 10 trekk til og A trekker, og vips det er M sin tur, akkurat 9 trekk til skjæret, som han ser og som han styrer A mot… A ser også skjæret i sitt trekk, det er innenfor begge sin horisont nå, men det finnes ingen god plan B. Du ser poenget mitt? Hvis begge regner like godt - vil horisonteffekten føre til at ingen regner alt det viktige og tilfeldighetene vil føre til at resultater kan snu på en femøring og lykken står da den «kjekke» bi.

Pussig nok gikk Wesley So på en slik mine i en stilling der han sto godt da han i variantmylderet ikke så De2 som vel lå innenfor den horisonten han bør ha kontroll på? Magnus innrømmet for øvrig i intervjuet etter partiet at han ikke hadde full kontroll - han så det hang på b2 og han fant ingen klar gjendrivelse av å ta bonden - og til slutt fant han ut at han ikke kunne leve sjakklivet sitt slik at han ikke tok slike bønder! Godt tenkt og godt spilt av Magnus som virkelig begynner å få selvtilliten på plass igjen. Jeg føler, som jeg har skrevet før, at Magnus spiller mye god sjakk og at han særlig på det åpningsstrategiske gjør mer rett enn på lenge! Hvorfor det om han spilte tvilsomt mot Wesley i skotsk? Jo, fordi han unngikk å være en sitting Duck - han var et bevegelig mål og Wesley måtte dermed finne alt over brettet. Det er ikke alltid så lett. Magnus posisjonerte seg dermed fin i feltet og han er nå oppe på en fin andreplass sammen med Anand som brøt sin lange remisrekke i denne runden. Vachier-Lagrave leder på 3.5 av 5, Magnus og Vishy har 3 mens Aronian, Caruana og Karjakin alle har 50% score - det går mot en spennende slutt i Saint Louis!

Når Anand vinner der det ofte flotte seire vi snakker om: