Foto: Ukjent
Jeg elsker utsøkt angrepsspill. Det var ikke tekniske spissfindigheter i et tårnsluttspill i trekk 78 som fikk meg til å bli frelst på sjakk. Det var til musikk som "We Will Rock You" av Queen eller enda bedre "I Wanna Rock" av Twisted Sisters jeg leste mine første sjakkbøker, og selv om musikksmaken har endret seg med årene, så har den hardtslående sjakken fortsatt en stor plass i hjertet mitt. Hvem husker ikke Bobby Fischer sitt rocka Lxf7! mot Reshevsky i 1958? Eller Bent Larsen sitt kølleslag Dxg6!! mot Petrosian i Piatigorisk Cup 1966? For ikke å snakke om Garry Kasparov sin benknuser Txd4!! mot Topalov i Wijk aan Zee, 1999! Fantastiske spill som har satt seg i hukommelsen og som vil leve evig. Men hvem har flest blendende kombinasjoner i sjakkhistorien - hvem er selve angrepskongen over alle konger? Trolig er det Mikhail Tal - den 6. verdensmester i sjakk. I hvert fall har han flest spektakulære partier i boka «The Mammoth book of Chess» som gir en god pekepinn på det som er verdt å se av fine partier som en start. En annen kandidat er russeren Rashid Nezhmetdinov - en fantastisk kar som spilte blendene sjakk og som kastet brikkene på bålet som om det var vedkubber han skulle fyre med. Men fyr fikk han og flammer på brettet ble det.
Rashid Nezhmetdinov er sjakkhistoriens ukjente gull. Han nådde nemlig aldri helt opp i den virkelig store sammenhengen og han kommer derfor ikke med i de fleste bøker om sjakk. Riktignok har ingen spillere flere russiske mesterskap i sjakk enn Nezhmetdinov - han var helt rå der, og hadde fem mesterskap. Mot de aller beste i verden tok han gullhammeren og sølvsigden frem og meide dem ned om han fikk sjansen. Han spilte alt i alt 20 partier mot verdensmestre i sjakk og han hadde plusscore - alt i følge Wikipedia. Min superenkle forskning basert på Chessbase sin Megabase tyder riktignok på at han hadde -1 over 17 partier mot herrene Botvinnik, Smyslov, Tal, Petrosian og Spassky og hvor de siste tre partiene er vet jeg ikke. Uansett hva som er rett - scoren hans var formidabel om vi tar styrken på motstanden i betraktning. Men det var en hake ved Nezhmetdinov sitt spill. Han ble litt for ofte fristet av offerspillets gleder og ville vinne skjønnhetsprisen for en hver pris. Dermed kastet han flere brikker på bålet enn det som var sunt for tabellposisjonen hans.
Yuri Averbakh sa følgende om Nezhmetdinov: "Hvis han hadde et angrep, kunne han slå hvem som helst, inkludert Tal. Men min score mot han var noe slikt som 8½–½ fordi jeg ikke ga han noen mulighet for et aktivt spill. I slike tilfeller brukte han med en gang å begynne å ødelegge stillingen sin, fordi han søkte komplikasjoner." Allikevel nøt han stor respekt hos sine samtidige kolleger i Russland og Botvinnik sa: "Ingen ser kombinasjoner som Rashid Nezhmetdinov." Tal hadde en 1-3 score mot Super Nezh og sa om spillet hans: "Spillet hans åpenbarer skjønnheten i sjakk og får deg til å elske noe annet enn mange poeng og høye plasseringer i sjakk, men den vidunderlige harmoni og elegansen i denne spesielle verdenen." For meg er Nezhmetdinov magikeren som får brikkene til å samarbeide i en høyere enhet og kombinasjonene hans er ofte så kreative at en må la dem synke inn. De er basert på en helhetlig intuisjon som får dem til å skinne litt ekstra. Det er ikke ofte jeg gir trekk to utropstegn - har en først fått smaken på god vin allá Nezhmetdinov sin - så vet du hvorfor.
Her er et fyrverkeri som startet med at Nezhmetdinov ofret dronningen: