I 10 år har jeg skrevet bloggen Sjakkfantomet på godt og vondt - mest på godt. Hvorfor skrive om du ikke bare har hatt glede av spør du kanskje? Fordi jeg underveis har mistet både min søster og min mor i kreft og Sjakkfantomet har fungert som en slags redningsplanke på mørke kvelder... Vi trenger alle en fyrlykt i livene våre – som lyser opp og viser kurs fremover. Når jeg mistet min naturlige lykt ble Sjakkfantomet for en slags fyrlykt da drømmen min har vært å få utgitt noen bøker, og ellers selvsagt å få gitt tankene næring i studer som har vært mørke etter de to dødsfallene. Sjakk gir meg både næring og lys i livet, og bloggen har derfor vært skrevet mer for selvhjelp, enn for å glede er jeg redd. Den har inneholdt sterke meninger i skjønn forening med faktaopplysninger, dype analyser og historier rundt sjakken og jeg har gledet meg over å skrive det jeg har gjort. Samtidig har Sjakkfantomet hatt noe mer å by på enn akkurat dette. Den har forhåpentligvis hatt en X-faktor - som du kanskje ikke helt har klart å identifisere så langt - og der jeg ikke skal røpe mer enn det som står i neste avsnitt. At bloggen er relativt dyp, og mer gjennomtenkt, og dermed mer tidkrevende, enn det de fleste intuitivt vil tro - vet nok alle sterke sjakkspillere som har fulgt med på bloggen. Da jeg fortalte en venn nylig at jeg hadde brukt over 7 timer på siste utgave av Sjakkfantomet - og ikke visste om jeg gadd lenger - sa han noe slikt som: "Jammen, Sven - det ser så lekende lett ut når du skriver for oss at jeg trodde det ble skrevet i en håndvending". Det ligger noe der - det skal være lett og vanskelig på en og samme tid. Lett å forstå – men vanskelig å skape.
Mens Bergenssjakk referer til det som skjer, og Matt og Patt kommenterer hvordan det skjer - har Sjakkfantomet likt å gå enda litt dypere for å se på hvorfor det skjer. Hva som skjer kan du nemlig lese om på de fleste andre steder, og da er det ikke helt min greie å gå de andre i næringen. Til det trenger du ikke Sjakkfantomets hjelp. Bloggen har i stedet tatt for seg spørsmålene om hvorfor det skjer - og hva vi kan lære av det? X-faktoren er altså pedagogikkens hvorfor!? Der andre svarer på hva som skjer, og hvordan det skjer - søker Sjakkfantomet en dypere mening i det som skjer - og forsøker å finne en slags sannhet bak det som skjer på ulike plan. Slik kan forhåpentligvis alle sjakkspillere identifisere seg med noe av det som står skrevet på sitt plan. Har du lest bloggen Sjakkfantomet skjønner du nok hva jeg sikter til, og har du noen gang fått en aha-opplevelse innen sjakken rike fra Sjakkfantomet - så har jeg lyktes med det 10 år gamle prosjektet. Riktignok har jeg mest skrevet for egen vinnings skyld. Hovedmotivasjonen har vært å tenke på noe positivt på sene kvelder etter sorgen fra min nå avdøde søster og mor som døde i kreft. Et sted i prosessen begynte jeg også å skrive for deg som leser nå, og jeg har prøvd å nå inn til alle mine fine lesere på bloggen Sjakkfantomet som har blitt svært så populær i forhold til det jeg forventet meg. Kanskje har jeg lyktes med å nå inn til akkurat deg også? Da har jeg lyktes med noe! Det er håpet og husk at det går an å bla tilbake i gamle spalter, for å få ny glede ut av dem.
10 år er lang tid og i siste Sjakkfantomet (ute på fredag) går jeg gjennom 10 innlegg fra de siste 10 årene. Det er lang tid og bloggen har inneholdt alt fra intervjuer med Magnus Carlsen, Jon Ludvig Hammer og Sigurd Rushfeldt til egen mimring om fortida, nåtida og mine visjoner for fremtida. Men mest av alt har bloggen handlet om Magnus Carlsen, hans sjakk om det han har å bidra med. Nylig fikk jeg en fanpost fra en sjakkelsker som hadde stor tro på meg. Det var selvsagt smigrende, og da han skrev "Jeg har en idé til en bok som du sannsynligvis er den eneste som kan skrive på en god måte" - og idéen på mange måter sammentreff med det bokprosjektet jeg har gående - så undret jeg meg på om det ikke var på tide å legge bloggen ned, og å skrive boken ferdig i stedet. Det er en tid for alt - og selv om jeg ikke endelig har bestemt meg for om det er mulighet å starte opp på nytt domene, som jeg selv eier med WordPress, og la bloggen "Sjakkfantomet" få å leve videre der, så ser det ut til at det koster mer enn det smaker. Bloggen min heter altså Sjakkfantomet og du finner den her. Der kan du i lang tid fremover bla deg tilbake i gamle og gode saker fra en svunnen tid.
Mitt favorittrekk fra Sjakkfantomets tid er følgende:
Setter stor pris på både sjakkfantomet og sjakkspalta!