Foto: De offisielle hjemmesidene
Dortmund er en sjakkby med sus i. Den tyske storbyen som ligger vest i landet mot Nederland, arrangerte en storturnering allerede i 1928, der tyskernes egen Fritz Sämisch vant foran sterke folk som Richard Reti, Efim Bogoljubov og Rudolf Spielmann. Det gikk lenge til neste store turnering i byen, og den kom først i 1951 da stormester i både brettsjakk og postsjakk, Albéric O'Kelly de Galway fra Belgia, vant. Ti år senere skulle det russiske multitalentet GM Mark Taimanov vinne - pianisten som ble sjakkspiller var uglesett av styresmaktene i hjemlandet etter sitt tap 0-6 mot Bobby Fischer i 1971 – men han var en god sjakkspiller som altså nådde kandidatmatchene i VM. Nettopp på VM-matchen i 1972, mellom Bobby Fischer og Boris Spassky, la Dortmund i sin tid inn et bud på å arrangere - og det kunne selvsagt endret sjakkhistorien. I stedet vant Reykjavik frem og arrangerte tidenes VM på Island og sjakken fikk en oppblomstring der som verden knapt har sett maken til før vår tid og sjakkens oppblomstring i lille Norge.
Når tyskerne i Dortmund ikke vant retten til å arrangere en VM-match i 72, tok de i stedet skjea i egen hånd og startet med å arrangere en årlig storturnering i byen med sterke stormestre på startstreken. Den første turneringa fant sted i 1973 og på plass var den finske legenden Heikki Westerinen som høstet sine to største triumfer i denne byen. Han vant det som nå heter Dortmund Sparkassen Chess Meeting to ganger, i 1973 og i 1975 og 70-tallet var Westerinens velmaktsdager. Årene gikk og sterke spillere som Ulf Andersson, Raymond Keene og Efim Geller vant Dortmund-turneringen - men ikke før i 1992 jazzet arrangøren turneringa opp i skyene ved å invitere de aller ypperste i verden. Garry Kasparov vant selvsagt turnering i 1992, på samme poengsum som Ivanchuk, og i det slagne felt finner vi navn som Vishy Anand, Gata Kamsky og Alexei Shirov. Året etter vant Karpov og så gikk det slag i slag. Fra 1995 har en mann likevel dominert turneringen i Dortmund og hans navn er selvsagt Vladimir Kramnik som trofast takker ja til arrangøren år etter år. Kramnik har vunnet denne storturneringa hele 10 ganger! Så var det stopp. Kramnik har ikke vunnet siden 2011 og også i år ser det ut til at andre spillere tar kaka hjem.
I fjor vant Vachier-Lagrave den 44. utgaven av Dortmund Sparkassen Chess Meeting i ren utklassingsstil med knallsterke 5.5 av 7. I år er han tilbake og etter fire runder ligger Vachier-Lagrave på 50% score, mens Kramnik ligger nede på 1.5 av 4 når det kun gjenstår tre runder av Dortmund 2017. I en meget overraskende ledelse, sammen med Radoslaw Wojtaszek etter 4 runder, ligger hjemmehåpet Matthias Bluebaum (2642) som er lavest rangert i feltet, men som har en sterk seire så langt – begge disse har 2.5 av 4 mulige i tet. Bluebaum er en av de unge, lovende tyske spillerne som det er knyttet en viss forventning til. Han er 20 år gammel, ble stormester i 2015 og i fjor vant han Grenke Chess Open 2016, som var en uhyre sterk åpen turnering med en lang rekke superstormestre. Dette var Bluebaums beste resultat så langt i karrieren, men nå leder han altså den tradisjonsrike Dortmund-turneringa udelt og tankene mine går tilbake til 2005 da hjemmehåpet Arkadij Naiditsch smelte til og vant Dortmund det året foran løver som Topalov, Svilder og Kramnik! Står Bluebaum løpet ut vil det altså være en sensasjon.
Vi ser et flott vinstparti av Matthias Bluebaum: