De fleste sjakkspillere i dag forbinder navnet Sokolov med GM Ivan Sokolov som er født i Bosnia, men som på 90-tallet flyttet til Nederland der han fant sin kone og han representerer nå sitt nye hjemland. Men for meg er den første og største Sokolov russeren Andrei Sokolov som også er stormester i sjakk og som flyttet til Frankrike i år 2000 da han gjorde franskmann av seg. Han har jeg aldri hørt om sier kanskje du? I så fall har du gått glipp av en spennende fortelling om en russisk sjakk-komet som tidlig på 80-tallet var spådd en lysende karrière etter at han ble juniorverdensmester i sjakk i København i 1982 da han bare var 19 år gammel. Å vinne et junior-VM foran spillere som Joel Benjamin og Nigel Short er stort - men på den tiden hadde Sokolov enda ikke mer enn 2450 i rating - så veien frem var både lang og brokete. Allikevel skulle Sokolov ta steget opp i verdenseliten på få år! Han ble i noen år ansett som et større talent enn Nigel Short og Andrei Sokolovs tid skulle også komme.
Sokolov var midt på 80-tallet en av to unge lovende russere som alle var sikre på ville gjøre stor karriere, men som ikke ble like store som en kunne forvente den gang. Sjakkelskere trodde de begge ville passere Anatoly Karpov og utfordre Garry Kasparov før eller siden. Helst siden - for Kasparov var et stortalent som det ikke finnes to av på dusinet - men Karpov virket dødelig nok i 1986 og han fylte tross alt 34 år. De to russiske utfordrerne het Arthur Jusupov og Andrei Sokolov. Andrei Sokolov ble stormester 21 år gammel i 1984, da han også vant det sterke Sovjetiske mesterskapet i sjakk på første forsøk! Slikt er ikke hverdagskost og i 1986 skulle det skje. Andrei Sokolov knuste Rafael Vaganian hele 6-2 i kandidatmatchenes kvartfinale og skulle opp mot erkefienden Arthur Yusupov som var noen år eldre i semifinalen. De hadde møtte hverandre i Moskvamesterskapet i 1981 og i kandidatturneringen i Montpellier i Canada i 1985 og Yusupov hadde et overtak med 1½ - ½ på Sokolov.
Da matchen først startet i Riga i 1986 ble det en rysare av de helt store og jeg kan varmt anbefale folk å spille igjennom denne matchen den dag i dag. Det må være en av de mest spennende kandidatsemifinalene som er spilt noensinne og velspilt var den også. Andrei Sokolov vant matchen 7½ – 6½ og ble kandidatfinalist og skulle opp mot Anatoly Karpov på vårparten i 1987 i kandidatfinalen. De fleste holdt der en knapp på Karpov - men Kasparov sa: "A year ago I would have bet on Karpov without hesitation, but now it is not so clear, Sokolov usually plays the opening aggressively, which may cause problems for Karpov". Andrei Sokolov trodde også selv på egne sjanser etter å ha rast opp i verdenseliten i løpet av kort tid på en måte kun Kasparov og Tal hadde gjort før han på så kort tid. Sokolov selv var altså stor optimist før matchen og det skulle bli hans bane. Han slo Karpov i et turneringsparti i Bugojno 1986, men når matchen startet i februar 1987 ble den unge russeren feid av brettet av en Anatoly Karpov som var mye bedre forberedt og med sifrene 7½ - 3½ vant Karpov hele 4 av partiene i matchen og var suveren. Sokolov stanget hodet mot Karpovs Caro Kann og kanskje var den største feilen i matchen var at han ikke varierte åpningspillet sitt mer. Karpov fikk briljere posisjonelt i dronningindisk og Caro Kann i parti etter parti og tok hjem en velfortjent seier i spanske Linares det året. 1/1-1987 var for øvrig Andrei Sokolov rangert som nr. 3 i verden etter Kasparov og Karpov - tre år senere var han rangert som nr. 35 i verden… Han kom aldri over tapet mot Karpov. Det ble hans Waterloo og etter matchen var han kun en skygge av den kreative og angrepsvillige spilleren som han var før denne matchen.
I disse dager spiller Andrei Sokolov det åpne sveitsiske mesterskapet 2017 der han har startet forrykende med 4½ av 5 og leder:
Igjen en fin og interessant artikkel, Sven. Takk!
Hyggelig å se at du følger med Hans-Henrik
En nostalgisk og fin spalte igjen. De av oss som vokste opp med informatorene på 80-tallet husker jo også partiet Sokolov-Vyzmanavin fra det sovjetrussiske mesterskapet i 1984.Andrei ofret en løper på h6 i angrepets tjeneste. Siden førte han angrepet trygt videre. Partiet fikk et flott punktum med Lxd5. Et parti jeg med jevne mellomrom vender tilbake til, da det nettopp har noe av det fine oppbygningen som hvit noen ganger får til i siciliansk. Partiet ble brukt som et fint utgangspunkt da jeg i 2005 slo FM Kristian Trygstad som hvit i det åpne NM i Oslo.
http://www.chessgames.com/perl/chessgame?gid=1146541
Takk for fint innspill, Joachim. Flott angrepsspill av Sokolov her!
Hei!
Veldig mye interessant i Sjakkspalta i det siste, Sven!
Synes egentlig det var på høy tid at noen tok tastaturet fatt og skrev noen ord om Andrei Sokolov som var en av verdens aller beste på midten av 80-tallet, men som forsvant ut av toppsjiktet raskere enn han nådde dit.
Husker godt i 1985 da jeg for alvor begynte å interessere meg for sjakkspillet og hva som rørte seg i verdenstoppen. De to nevnte herrene Jusupov og Sokolov var også i mine øyne de to "hoteste" til å true Kasparov og Karpov.
Glemmer aldri hvor imponert jeg ble over Sokolovs spill med 1.e4 når han fikk siciliansk i mot seg. Den fyren gikk etter blod. Husker et parti spesielt fra Kandidatturneringen i Montpellier hvor Sokolov kvalifiserte seg til videre spill i VM-syklusen. Det var mot Zoltan Ribli hvor Sokolov bare "peisa på" og gruste ungareren.
Ble nesten litt skremt over spillet der og lurte litt på om noen ville være så dristige å prøve Najdorf mot en så offensiv spiller!
Matchen mot Jusupov mener jeg at Sokolov så og si hele tiden lå under før han avgjorde på slutten!?
Ikke første gangen at flere har undervurdert Karpov i forkant av matcher mot ham. Kasparov gjorde vel litt det samme i starten av 84/85-matchen?!
At Sokolov fikk seg en knekk etter Karpov-matchen er jeg enig i. Men allikevel er det rart og vemodig å tenke på at Sokolov skulle forsvinne så fort ut av toppsjiktet. Det så jeg absolutt ikke for meg i årene 85-87.
Ja, Andrei Sokolov fortjente absolutt en spalte nå og det var hyggelig å se at den ble populær. Ellers hyggelig å se at du leser Sjakkspalta, Jonny. Fortsett med det!