Måned: juni 2017

Nordnorsken var et begrep i mange år. Det var nemlig den sterkeste turneringa en kunne delta i nord for Sinsenkrysset og de aller fleste som bodde i Nord-Norge deltok. Noen hadde råd å reise sørover en gang i året og spille NM, men på 50- og 60-tallet var det ingen selvfølge. Så sent som i 1981 kom Narviks Dag Svedenborg på delt førsteplass under tidenes nordligste Landsturnering i Kirkenes. Han hadde den gang ikke økonomi til å stille i stikkampen om NM-tittelen i sjakk på grunn av tapt arbeidsfortjenste og da Helmer heller ikke stilte opp - ble det Walk Over seier for Ragnar Hoen som ble Norgesmester det året. I dag er det ikke slik - i dag har unge sjakktalenter i Norges foreldre i ryggen og de spiller både tidlig og sent og de reiser på turneringer og nyter livets goder. Derfor har en turnering som Nordnorsken tapt litt av sin glans, selv om den fortsatt ruver på den nordnorske turneringskalenderen.

Årets store favoritt var Benjamin Arvola (2435) som fikk en vond start på turneringa da han innledet med å stå til tap med svart mot en hardtspillende Mikael Rølvåg i første runde. Å stå til tap er en ting - å tape noe ganske annet - og sterke Arvola snudde partiet og vant til slutt. På de 6 rundene av mesterskapet ga han kun bort en remis - til unge lovende Mads Vestby-Ellingsen som endte på en sterk sølvplass. Kadettnorgesmester Vestby-Ellingsen presset Arvola og i fjor viste han jo vei i under NM på hjemmebane der vant kadettklassen i et mesterskap der Tromsø SK tok både Kadett-tittelen og Juniortittelen, som Endre Machlik på 16 år, spilte hjem. Det gror i nordnorsk sjakk, noe den Nordnorske mester 2017 Benjamin Arvola er et levende bevis på. Han blir nemlig utnevnt til IM om kort tid og det skal bli spennende å følge Benjamin videre i sommer når han blant annet skal spille i Sveins Minneturnering i Oslo og Eliteklassen i Stavanger under Landsturneringen.

På bronseplass etter Arvola og Vestby-Ellingsen kom Mikael Rølvåg fra Narvik - i tillegg kjempet spillere som Pål Røyset, Martin Halsvik Larsen, Torben Sørås og Trond Romsdal høyt oppe i mesterskapet. Arvola hadde en 2500+ prestasjon, han spilte mye god sjakk underveis og i sisterunde utspilte han Tromsø sin 7-dobbelte nordnorske mester Pål Røyset i et spansk parti som bør gå inn i en lærebok om god sjakk ved første og beste anledning. Partiet var nemlig særs velspilt og meget instruktivt. Strategi og taktikk gikk hånd i hånd og Arvola avsluttet dermed mesterskapet med stil. Lenger ned i systemet ble det kjempet tappert - som da de to brødrene Machlik bød hverandre opp til dans. Eldstemann Jon spiste først materiell til den store gullmedaljen i det partiet, for så å gi tilbake alt med renter mot lillebror Endre. Alle de fire tårnene ble ofret i tur og orden ofret, mer av nød enn av lyst, i dette elleville partiet. Tre av dem gikk tapt i utgangsstillinga! Vi tar en titt på en ellevill avslutning.

 

Vi tar en titt på nestor Jan S. Berglund sitt spill der han får hele kostebinderiet med seg i et drepende mattangrep:

Så var det duket for tredje runde av Altibox Norway Chess 2017. Magnus Carlsen hadde hvit mot Nakamura i en siciliansk Najdorf der amerikaneren tidlig la opp til skarpt spill. Magnus var delvis med på dansen da han spilte Fischers gamle variant med 6.h3 og det ble dermed et skarpt og interessant parti. Magnus opparbeidet seg en viss fordel underveis og han vant en bonde i trekk 27 og da var partiet på sitt aller mest spennende. Nakamura hadde hele tiden dynamisk motspill, men Magnus hadde utvilsomt et par forbedringsmuligheter selv, som kunne gitt et vedvarende press uten full kompensasjon for bonden for svart. Slik det gikk, fikk Nakamura presset igjennom en evigsjakk etter at Magnus var i en for han uvant tidsnød som la press på vår egen mann. Jeg har vært spent på Nakamura lenge og nå ser det ut som han har skjønt tegninga. Han leder Norway Chess, det er mer sting i spillet hans enn på lenge og han ønsker å ta skjea i egen hånd slik hans personlighet tilsier at han skal.

Kramnik er den andre karen som lå i tet. Han spilte italiensk mot Wesley So sitt kongebondeforsvar og Kramnik fikk opp en ørliten fordel som han presset på og presset på til han vant en bonde. Da hadde dog Wesley så mye aktivitet igjen at han med letthet vant bonden tilbake og holdt remis. Dette var et særdeles korrekt sjakkparti. Ingen reiste seg i båten, ingen kompliserte unødig og begge hadde sikkerhetsbelte på - dermed ble det en kjedelig, men saklig remis. Fabiano Caruana spilte russisk mot Vachier Lagrave sitt 1.e4 og det ble som ventet mye teori og en ørliten hvit fordel i midtspillet - slik det ofte blir på dette nivået. Lagrave fikk intet med substans ut av den estetisk pene stillingen sin og det hele ebbet ut i remis i trekk 51.

Anish Giri spilte Ragozinforsvaret i dronninggambit mot Aronian og fikk svar på hvordan hvit kan få en liten fordel. Aronian spilte nemlig opp en ørliten fordel i det tidlige midtspillet, men Giri var solid og da Aronian strakk strikken litt for langt kunne Giri fått klar fordel med svart gjennom 19.Lc1? e4! som truer sterkt på begge sider av brettet med 20…g5! og med 20…b4!. Dette så ikke Giri og partiet endte med remis etter hard kamp. Anand fortsetter å spille pensjonistsjakk. Han laller motstanderen i søvn og forsøker å få til noe får eller siden - helst siden. Mot Karjakin ble det som ventet Berlinforsvaret med svart på Anand og da Karjakin ikke våget å by opp til dans i åpningsspillet - men i stedet spilte det sedate 5.Te1 i det vi kan kalle symmetrivarianten - så ble det hele meget kjedelig. En stusslig remis uten at noen av partene virkelig prøvde. Norway Chess er så langt en sørgelig skue, la oss håpe at spillet tar seg opp etter hvert.

 

Vi kikker på hvordan Nakamura fikk remis mot Magnus:

Runde to sin eneste seier sto Kramnik for - med svarte brikker attpåtil. Han ville noe i en spansk åpning mot Vishy Anand - om ikke annet enn å sette sin gamle rival på plass nok en gang. Med fint spill kom Kramnik over i et sterkt fordelaktig tårn og dronningsluttspill der han først fikk en fjern fribonde, og så vant han en viktig c-bonde. Med materiell over spilte Kramnik sluttspillet hjem og dermed er ex-verdensmesteren i tet i turneringen sammen med Nakamura når to runder er spilt. Torsdag 8/6 møter Magnus den amerikanske lederen Hikaru Nakamura, mens Kramnik møter Wesley So. Det kan bli en god norsk runde, for Magnus har et voldsomt tak på nettopp Nakamura.

I andre runde spilte Magnus mot Caruana med svarte brikker i en anti-Marshall med 8.a4 der Magnus allikevel sprengte sentrum med det kjente 9...d5!?. Caruana gikk ikke på bondejakt, men kanskje fikk han likevel en ørliten åpningsfordel. Etter dette balanserte partiet mellom likt spill og ørliten hvit fordel, og det var lenge helt likt før tidskontrollen der Caruana ofret en bonde for å oppnå en evigsjakk. Evigsjakk ble det og det er verdt å merke seg at dette er første året av Norway Chess der det ikke er lov å tilby remis - allikevel vet spillerne råd om de ønsker dette. Nemlig å styre partiet inn mot en evigsjakk eller en trekkgjentakelse.

Var Magnus sitt parti dørgende kjedelig, så var ikke de andre remispartiene stort bedre. Wesley So prøvde å få til noe i en kongeindisk fianchetto variant med hvit mot Vachier-Lagrave, ved å ofre bonde for å få bedre struktur og løperparet, men det hjalp lite. Alt han oppnådde var å bli stående nest best, men noen big deal ble det aldri. Remis etter 43 trekk. Anish Giri presset Sergei Karjakin hardt med bonde over - men forsvarskjempen fra Russland holdt stand i en dronninggambit som svart og remis ble resultatet. Aronian spilte Ragozinforsvaret i dronninggambit mot Nakamura med svart og presset amerikaneren hardt underveis. Allikevel virket Nakamura aldri å være truet og remis var et saklig resultat etter at partene byttet ned til et redusert materiell med bonde over for Aronian. Remis i trekk 60.

 

Her er et partifragment der ex-verdensmester Vladimir Kramnik spiller opp en vunnet stilling:

Det var bare Hikaru Nakamura som klarte brasene i første runde av Norway Chess - resten av feltet spilte remis. Amerikaneren spilte et flott posisjonelt parti mot Anish Giri der han overrumplet nederlenderen i åpningsspillet med en sjeldenhet som GM Kacheishvili spilte tilbake i 2004, nemlig 9.Sh3!? i en Lg5-Grünfeld. Da Giri ga tilbake en bonde uten kamp, i stedet for å spille 12... fxe6! 13. e4 Da5 14. Db2 Da4! og hvit har sentrum, men svart har en merbonde og til tross for en dårlig struktur for svart - så virker stillingen å være noenlunde i balanse her - så gikk det etter hvert Nakamura sin vei og han presset Giri ned i et flott sluttspill. Pent å se på. De to russerne Kramnik og Karjakin bød hverandre opp til dans i en italiensk åpning der Kramnik fikk opp en betydelig åpningsfordel, men Karjakin forsvarte seg brillefint og etter hvert tok faktisk VM-kandidaten over og sto helt greit. En saklig remis i 44 trekk.

Caruana spilte svart i en mottatt dronninggambit mot Levon Aronian. I dette partiet var det Aronian som førte an i dansen med hvit og han fikk opp et betydelig posisjonelt press før han gikk inn for dronningbytte på g6 i trekk 32 - etter det blusset hvits fordel ut i et løpersluttspill der kun svart kunne tryllet frem noe i teorien. Men trylle er et ord de i verdenstoppen i sjakk har lagt bak seg – så remis. Vachier-Lagrave spilte hvit mot Anand og da håpet selvsagt publikum på en sylskarp Najdorf med haraball på brettet og gode greier. Slik gikk det ikke, for som jeg skrev i min forhåndsomtale er Vishy blitt litt for fornøyd med tingenes tilstand og han søker derfor soliditet. Solid ble det i en Caro Kann som ebbet ut i remis like etter tidskontrollen ved trekk 40 - da hadde det lenge vært åpenbart at dette gikk mot poengdeling.

Magnus Carlsen spilte 3.Lc4 med hvit i likhet med Kramnik og det ble dermed en italiensk åpning mot Wesley So. Partiet hadde mye symmetri, enda mer soliditet og veldig mye avbytter slik at det først ble interessant for amatøren når partene kom inn i et sluttspill der Magnus hadde en bekvem fordel - og senere vant en bonde i et springersluttspill. Botvinniks tommelfingerregel i slike sluttspill er at dersom bondesluttspillet er remis - er springersluttspillet også remis - og det holdt stikk ved denne korsveien. Wesley hadde nemlig full kontroll og da han fikk byttet springere holdt han bondesluttspillet ved å oppvise opposisjon. Lærebøker i sluttspill fokuserer ofte på tre varianter av opposisjon. Næropposisjon, fjernopposisjon og diagonalopposisjon. Magnus testet Wesley i alle tre artene - men på dette nivået er slikt såre enkelt så det ble med forsøket.

 

Vi tar en titt på bondesluttspillet mellom Magnus og Wesley:

Under lynsjakkdelen av Norway Chess - som kan sees på som oppvarming og en trekning av motstandere for turneringa - så vant Magnus i stor stil! Dermed får han 5 hvite og kun 4 svarte partier. Han utspilte konkurrentene i midtspillene etter en treg start og endte opp med å avslutte turneringa med 6.5 av 7. Er dette det råeste vi har sett fra Magnus i lynsjakk noensinne? Jeg tror det rent resultatmessig - men spillemessig har jeg sett han bedre før - og i flere av partiene fikk han opp tvilsomme stillinger fra åpninga av. Allikevel imponerte Magnus og da særlig i midtspillene. Han dominerer feltet fullstendig, spilte mye god sjakk og var stinn av selvtillit. Dette lover godt før Norway Chess starter for alvor i morgen. Da har Magnus hvit mot Wesley So og vi gleder oss!

Magnus innledet ved å remisere Hikaru Nakamura som til slutt ble nr. 2 i turneringen og som er nr. 2 på verdensrankinen i lynsjakk. De to klart sterkeste lynsjakkspillerne i verden bød hverandre opp til dans og etter hvert satt Magnus i førerposisjonen og underveis i dansen hadde han trolig en vunnet posisjon, selv om det ebbet ut med poengdeling. Anand sto på menyen i andre runde der Magnus som svart valgte Kupreichiks variant i siciliansk - en sjeldenhet i disse dager - som kanskje var til ære for nylig avdøde Viktor Kupreichik? I dette partiet hadde Magnus en gylden mulighet til stor fordel gjennom å slå en bonde på b2, men da dette ikke skjedde ble det en saklig remis. Så begynte kjøret fra verdensmesteren! I tredje runde slo Magnus Anish Giri, etter at nederlenderen misset et sterkt taktisk skudd fra Magnus med Sd5! fulgt av Sf6+ og tårngaffel. I fjerde runde var det så Aronian som fikk kjørt seg. Armeneren endte opp på en sterk tredjeplass med 5.5 poeng i lynsjakken, men måtte bite i det sure eple mot Magnus etter en feilkombinasjon med et innslag på f2 som mistet en hel offiser.

Femte runde og Magnus vinner igjen. Denne gang med svart mot Karjakin etter originalt og flott spill som svart i en Stonewall. Det må være herlig å ha et så rikt og godt åpningsrepertoar som Magnus har med begge farger - og han vet å velge åpninger på en klok og god måte. Stonewall mot Karjakin likte vi. I sjette runde sto Vachier-Lagrave der med svart og Magnus så ut til å bukke en bonde i åpningsspillet - men Lagrave spiste den ikke. Etter dette fikk Magnus en god springer, mot en ikke fullt så god løper, og dette spilte han konsekvent på i sluttspillet som han vant. I syvende runde fikk Magnus stor fordel i en jugoslavisk variant mot Kramnik og han kunne trolig tatt hjem sine femte strake seier om han ikke feilkombinerte med Sxb5 i en særs god stilling i midtspillet. Etter dette kom Kramnik over i et remissluttspill som han holdt til remis. I åttende runde regnet Caruana seg helt bort i en dronningbondeåpning - og tapte mot verdensmesteren. I niende runde var det så duket for Magnus som avslappet kunne spille hjem en svartseier mot Wesley So i Stonewall varianten i hollansk. En flott gjennomføring, og en flott turneringsseier, for Magnus dette. 7.5 av 9 smaker det virkelig fugl av!

 

Vi tar en titt på hvordan Magnus brøt ned forsvaret til Karjakin på utsøkt vis:

Anatoly Karpov og Knut Bøckman fra OSS sin jubileumsturnering
Foto: Fra OSS 100-årsjubileumsturnering i 1984  |  Øystein Brekke

Knut Bøckman var en stor skikkelse i Oslo Schakselskap der han i en mannsalder før sin død i 2008 - 76 år gammel. Bøchman var en bastion som holdt veggene på plass i "Selskapet", og de gamle traverne ble holdt i ørene, mens Bøckman tradisjonen tro oppvartet nye talenter og fortalte gamle historier. Han ble født i Tromsø, men levde sitt voksne liv i Oslo der han først var redaktør for Morgenbladet og der han i mange år skrev en sjakkspalte hver onsdag og lørdag i Aftenposten. Han hadde sterk mesterstyrke og levde og åndet for den romantiske stilen over sjakkbrettet. Spilte en av ungdommene i OSS et offer i den romantiske ånd - kan du være sikker på at kombinasjonen havnet i Aftenpostens sjakkspalte! Bøckman sto også bak en rekke Norgesbesøk av store mestre slik som Anatoly Karpov som kom til klubbens 100-års jubileumsturnering i 1984. Bøckman er trolig OSS sin største ildsjel og hans gode penn er sagnomsust. Han skrev blant annet sjakkboka "Kongenes spill og spillets konger" fra 1996.

Denne langhelga spilles Knut Bøckmans Pinsecup 2017 i Oslo Schackselskaps lokaler i Bogstadveien i Oslo. Turneringen er sterkt besatt med IM Frode Elsness og IM Atle Grønn som trekkplastre og sterke folk som FM Andreas Tryggestad og FM Ward Al-Tarbosh på startstreken. Når fem runder er spilt står det 4 mann på 4/5 mulige, det er CM Joachim Solberg, FM Andreas Tryggestad, Francisco Silva Gonzalez og IM Frode Elsness. Sjakkbloggeren Joachim Solberg ligger altså i tet og det blir spennende å følge han helt inn i mål på mandag.

Joachim Solberg er en svært habil nettspiller med bullet som spesialitet - og der han har slått en så sterk kar som Fabiano Caruana. I lynsjakk har han i et 3-minuttersparti nedsablet selveste Hikaru Nakamura etter mye godt spill og det bor mye god sjakk i Joachim på sitt beste. Allikevel er det som sjakk-kjenner, sjakkelsker og sjakkentusiast de fleste kjenner Solberg. Han spiller ofte, og mye, og han elsker å både prate og skrive om sjakk. Hans begeistring for Anatoly Karpov og sjakk med en rød tråd i er viden kjent og svært få nordmenn følger internasjonal sjakk så tett som Joachim Solberg. Hans kunnskaper om sjakk er det elitenivå over, men i klassisk sjakk har han ikke fått de samme resultatene som i nettlyn der stormestrene får pryl. Et naturlig mål for Solberg videre er FM-tittelen - vi ønsker han lykke til med det prosjektet.

Her er en flott avslutning fra partiet Nordquelle vs. Solberg, Bøchmans Pinsecup 2017:

Norway Chess 2017 står like for døra og turneringa starter opp tirsdag 6. juli kl. 16 norsk tid og da sitter Magnus Carlsen bak brikkene i et av partiene. Verdensmesteren (2832) skal måle krefter mot Wesley So (2812), Vladimir Kramnik (2808), Fabiano Caruana (2805), Maxime Vachier-Lagrave (2796), Levon Aronian (2793), Vishy Anand (2786), Hikaru Nakamura (2785), Sergei Karjakin (2781) og Anish Giri (2771). Det kan det fort bli et rotterace av, men dessverre tror jeg mange i feltet er fornøyd med sin posisjon innen topp-10 i verden - og de vil derfor spille relativt solid for å opprettholde en slags Status Quo. Jeg er også blant de som ville byttet ut en remismaskin som Anish Giri med en mer fargerik spiller og jeg mener det ville vært helt på sin plass om Jon Ludvig Hammer hadde fått en plass i det gode selskap. Å verne om sine egne er ikke dumt om Norge skal få et løft som sjakknasjon.

Men Norway Chess skal ha ros for et sterkt og interessant startfelt som det skal bli spennende å følge. Vil formspilleren Wesley So - som i stor stil vant årets Wijk aan Zee-turnering i januar og som vant både sjakk-OL i fjor, Grand Chess Tour, Sinquefield Cup og London Chess Classic - atter en gang knalle til og vise at han er det heteste navnet i sjakkverdenen for tiden? Eller er det Aronian som surfer bølgen? Mannen som gruset feltet i Grenke Chess Classic 2017 og som har en stor taktisk begavelse med et relativt snevert åpningsrepertoar, som han nå jobber med å utvide. Eller vil ex-verdensmester Vladimir Kramnik by opp til dans og vise at alder kun er et tall - at sjakkstyrke også kommer med erfaring og at hans posisjonsforståelse ikke ligger under for noens. Ikke vet jeg, men sammen med Caruana og Magnus så er So, Aronian og Kramnik de største favorittene under Norway Chess i mine øyne - og det skal bli spennende å se om noen av disse tar av silkehanskene og gir alt.

Hikaru Nakamura har hatt en downperiode, men jeg så enkelte tegn på at spillet hans er på vei tilbake i godlynne da Nakamura spilte FIDE GP i Moskva. Der slo han Nepomniachtchi i et flott parti og spilte mer aggressivt enn på en lenge. Allikevel føles det som om Nakmura har en vei å gå før han finner seg selv, og den sjakken som gjør han til den beste utgaven av seg selv. Det samme gjelder for Karjakin og Anish Giri. Karjakin spilte en klok sjakk under VM-matchen mot Magnus, men i turneringssjakk fungerer ikke alt som det skal og en slik tilbakelent sjakk som i VM blir for remispreget. Det føles nesten som om Karjakin bare holder seg varm i trøya i påvente av kandidatturneringen der han som eneste spiller er direkte kvalifisert. Det er nemlig først da han skal spille ut aksjene sine og se hva de er verdt! Anish Giri sitt problem er velkjent. Spillet hans blir akkurat litt for solid når han trenger den siste lille touchen for å krone verket sitt, og derfor spiller han mange remiser. Lagrave er høyt ratet - men jeg regner han ikke til favorittsjiktet allikevel - han har klarere svakheter enn de andre 2800+ spillerne og før eller siden faller så rufsete spillere ned igjen. Det tror jeg franskmannen gjør før eller siden, så er spørsmålet om det skjer alt nå. Feltets siste spiller, ex-verdensmester Anand, kan bli spennende å følge og han vil nok ikke tape mange partier - men vil han makte å få ballen i mål? Det, og alle andre spørsmål rundt Norway Chess 2017 får vi svar på i dagene 6.-16. juni - vi gleder oss!
Vi tar en titt på en klassisk Magnusavslutning fra 2001 til glede for nye fans:

FM Benjamin Arvola blir utnevnt til internasjonal mester (IM) i sjakk ved første og beste anledning under neste FIDE-møte og i pinsehelga spiller han om sin andre nordnorske mestertittel i Tromsø under NNM i sjakk. Det deltar hele 68 spillere i mesterskapet og det spilles sjakk i fire ulike klasser. I mesterskapsklassen deltar det 14 mann - og de største favorittene er, ved siden av storfavoritt Arvola, Pål Røyset som har 7 NNM-titler, Trond Romsdal med 5 NNM-titler, regjerende juniornorgesmester Endre Machlik og kadettmester Mads Vestby-Ellingsen samt Narviks Torben Sørås og Mikael Rølvåg. En dark horse i feltet er unge André Nielsen fra Alta. En spennende start som vi forventer oss mye av i årene som kommer – men kanskje kommer dette mesterskapet for tidlig på de to talentfulle 14-åringene Nielsen og Vestby-Ellingsen.

Regjerende mester er Benjamin Arvola - men i første runde hang han i tauene til Mikael Rølvåg og sto for å si det rett ut, til kliss tap. Med en tikkende klokke hos begge parter frem mot tidskontrollen ved trekk 40, og en spiller med stormesterstyrke på sitt beste på andre siden av bordet, var det dog ikke lett for Rølvåg å nedlegge og storviltet og til slutt fikk Arvola lurt den godeste Mikael opp i stry, ut på glattisen og ned på ratata! Ikke bare reddet Arvola seg fra tap - han smelte altså også til og vant like godt hele partiet! Dermed slapp Arvola med støkken og kanskje var det dette partiet som til syvende og sist vil bli utslagsgivende for Arvolas del. Hadde han tapt ville det vært full spenning i mesterskapet – men nå ser det lysere ut for Arvola som tross alt er ratet mer enn 200 elo-poeng over nestemann i feltet. Vi la for øvrig merke til at også Romsdal, Sørås, Vestby-Ellingsen og brødrene Endre- og Jon Machlik vant i førsterunden. Det spilles totalt seks runder med sjakk i Tromsø før en verdig vinner kåres på mandag.

Benjamin Arvola fullførte nylig IM-tittelen sin på Fagernes. Etter at han tok IM-napp, både i Eliteserien 2016-17 og i en turnering på Cuba, så kronet han verket med et GM-napp på Fagernes. Det blir med dette som nevnt en ny norsk IM-tittel på neste FIDE-møte. Benjamin Arvola kommer fra Kirkenes, men har bodd i Tromsø i en årrekke etter at han fullførte videregående skole på NTG under Simen Agdesteins vinger i Bærum. 24-åringen er kommunepolitiker i Tromsø der han ble valgt inn i bystyret ved siste valg for partiet SV. Han liker godt å spille fotball og har i det hele mange baller i lufta - allikevel satser han tungt på sjakken og forsøker å oppnå en stormestertittel innen de kommende årene. Det er et uttalt mål og hans ambisjoner det det ingenting å si på da de er både realistiske og storslåtte. Slikt liker vi.

 

Vi tar en titt på det dramatiske oppgjøret mellom Rølvåg og Arvola under NNM 2017:

Spillere som Johan Salomon og Nils Grandelius spiller i disse dager det europeiske mesterskapet som spilles i Hviterusslands hovedstad Minsk. Der deltar det 170 stormestre, og 240 spillere over 2400 i rating, hvorav hele 85 av stormestrene har 2600+. Mye av kremen i europeisk sjakk møtes altså til dyst, selv om de aller ypperste glimrer med sitt fravær. Etter tre runder har kun 9 spillere fullt hus og særlig i første runde fikk vi et mannefall blant de beste spillerne som måtte gi bort mange poeng til de nest beste. Topprangerte David Navara (2739) og Dmitry Andreikin (2723) måtte begge gi fra seg remiser mot 2460-motstand og samme skjebne møtte Ruslan Ponomariov. Den største bomben var dog at IM Pier Luigi Basso (2447) nedla GM Anton Korobov (2688) etter et lekende lett dronningoffer som satte en stopper fra den sympatiske ukraineren Korobov. Det blåser på toppene.

Nils Grandelius kjempet også hardt mot en klart lavere rangert spiller i første runde av EM. IM Luca Kessler fra Østerrike har 2427 på siste ratingliste, men allikevel slo han knallhardt fra seg da Grandelius yppet til strid og overspilte en lik stilling for svart - og vant mot svensken. Grandelius sto dog veldig lenge kjempegodt og det må være bitter at han ikke fikk ballen i mål etter så mye godt spill. I stedet felte en bukk han, og det ga svensken en svært dårlig start på turneringen. Allikevel er det langt igjen i Minsk der det spilles hele 11 runder - så her er det mulig å gjøre comeback. Regjerende Europamester er GM Ernesto Inarkiev, men de fleste har ikke kommet til Minsk for å bli Europamester - men for å kvalifisere seg til World Cup. Det er også Grandelius sitt mål og 22 spillere fra EM i Minsk vil automatisk få plass i World Cup 2017. Her er det verdt å merke seg at mange av de beste, som Navara og Andreikin, allerede er kvalifisert til WC - derfor vil folk lenger ned på resultatlisten ha en bedre sjanse i år enn i fjor. World Cup spilles i år i Tbilisi i Georgia i september.

Nils Grandelius var en barnestjerne i Sverige som svenskene knytter store forventninger til. Vil han bli den første svenske sjakkspilleren over 2700 i elo? Riktignok har svenskene hatt sterkere sjakkspillere tidligere og de to største av dem - Gideon Stålberg og Ulf Andersson - som begge var nr. 3 i verden på et gitt tidspunkt i karrieren sin i følge moderne ratingberegninger - var verdensstjerner i sin tid. Grandelius vil aldri nå så høy selv om han nå ligger på en flott 100. plass blant verdens sjakkspillere med 2655. Dette gjør han til Nordens nest beste sjakkspiller i øyeblikket. Et mål om 2700+ er likevel helt realistisk for den 24 år gamle svensken. Grandelius vant Junior-SM alt som 15-åring i 2008 og han ble Sverigemester i 2015. Men hans største seier så langt i karrieren er seieren i Norway Chess-kvalikken mot Hou Yifan, Jon Ludvig Hammer og Aryan Tari i 2016. Dette ga han sjansen til å spille mot de beste i verden i Norway Chess 2016 der han tok 2.5 av 9 mulige poeng. Grandelius trenes av Evgeny Agrest og han har selv vært sekundanten til Magnus Carlsen så sent som i 2016 under VM-matchen mot Karjakin i New York. En spiller verdt å merke seg.

 

Vi tar en titt på hvordan Grandelius reiste kjerringa i tredje runde av EM med en flott svartseier:

I disse dager spiller Ivanchuk i Capablanca sin minneturnering på Cuba. Sjakklandet Cuba ble infisert av sjakkbasillen alt i 1921 da Jose Raul Capablanca - Cubas store sønn - ble kåret til verdensmester i Havanna etter å ha nedlagt Emanuel Lasker på en overlegen måte ved å vinne fire partier og ikke tape ett eneste ett. Derfor er det helt på sin plass at det årlig siden 1962, med noen få års avvik, blir arrangert en minneturnering over Capablanca på Cuba. Miguel Najdorf vant den første Capablanca Memorial i 1962, og deretter har spillere som Bent Larsen, Viktor Korchnoi, Vassily Smyslov, Robert Hubner og Ulf Andersson vunnet denne prestisjetunge turneringen opp gjennom årene. I vår tid har Ivanchuk tatt et jerngrep over turneringen og vunnet den hele 7 ganger siden 2005. I år ser det ut til at han har ting i gjære på nytt.

Vassily Ivanchuk er den ukronede prinsen i sjakkens rike - som aldri ble en konge av spillet. Allikevel vil han huskes så lenge det spilles sjakk. Det er kun 16 spillere i kongerekka og Ivanchuk vil nok aldri bli del av den forlengende kongerekka, som stadig strekker seg utover, men som en god nr. to i sin tid er han blant de store. Hans bane ble delvis nervene, og delvis hans eksentrisitet som har ført til tidsnød på tidsnød i viktige partier i jakten på "det perfekte partiet". Ivanchuk er nemlig ingen sportsmann over sjakkbrettet slik Magnus Carlsen er det - han er en kunstner og en sjakkelsker - og slike er det knapt nok plass til i dagens toppsjakk. Allikevel hevder Ivanchuk seg godt blant sjakkstjernene og i skrivende stund er han inne blant topp-20 i verden med 2737 i rating. Når Ivanchuk storspiller er det nemlig ingen som stopper han - det har Magnus Carlsen fått erfare en rekke gange og i desember ble Vassily Ivanchuk kåret til hurtigsjakkverdensmester for 2016.

Den 32 år gamle Cubanske stormesteren Isan Reynaldo Ortiz Suarez fikk virkelig kjørte seg som hvit mot Ivanchuk på Cuba i et oppgjør der Chucky var ute etter blod. Ivanchuk brukte siciliansk åpning til å skape ubalanse og spenning på brettet, og så spilte han det hele hjem på særdeles lekkert vis. GM Ortiz Suarez er normalt ingen tullebukk - han ble cubansk mester i årene 2013, 2014 og 2015 – og er en sterk stormester. Allikevel ble det kattens lek mot musa da Ivanchuk i fjerde runde av Capablanca Memorial tok opp tungslegga og bød opp til kamp. Det morsomme med Ivanchuk er at han er så ekstremt uforutsigbar. Den ene dagen kan han spille et sedat remisparti – den neste kan han spille et fantastisk kult angrepsparti! Dette er i sjakken egentlig et klassestempel – du vet aldri hvor du har Chucky. Som de synger i musikalen Chess: "He's a brilliant lunatic and you can't tell which way he'll jump - like his game he's impossible to analyse - you can't dissect him, predict him - which of course means he's not a lunatic at all." Dette vet alle ekte sjakkspillere og ingen slike tror at Ivanchuk er gal - tvert imot vet de at han er genial - akkurat som i sangen.

 

Vi skal nå se Ivanchuks oppgjør mot GM Ortiz Suarez fra Cuba, svart trekker: