Måned: juni 2017

Norge spiller i disse dager VM for nasjonslag i Khanty-Mansiysk. GM Aryan Tari (2593), GM Frode Urkedal (2541), IM Johan Salomon (2501) og IM Lars Oskar Hauge (2448) spilte for det norske laget i andre runde og de klarte seg godt mot Egypt. I likhet med Norge stiller Egypt med et sterkt svekket lag og de kunne mønstret sine to sjakk-ess, og superstormestre, GM Bassem Amin (2672) og GM Ahmed Adly (2620) som ikke spiller. Dermed møtte Aryan Tari GM Abdelrahman Hesham (2372), som ikke er innen topp-10 i egyptisk sjakk og langt under Tari-nivå. Når Tari attpå til var hvit så det lyst ut for Norges mann. I en kongeinder fikk Tari alt man kan drømme om i det tidlige midtspillet med bonde over, best struktur og en rekke posisjonelle goder. Men Hesham ga seg ikke og komplikasjonene ville aldri gi seg helt, og i GM Heshams egen tidsnød ble Tari lurt opp i stry, svindlet, bedratt og til slutt send videre ut av tidsnøden og inn i et langt, fordelaktig sluttspill. Dette holdt GM Hesham til remis selv om det så særdeles tvilsomt ut til tider.

Det ga de andre på det norske laget sjansen til å bli dagenes helter. Lars Oskar Hauge tapte dessverre på Norges fjerdebord og da var det opp til GM Salomon og Urkedal å sette skapet på plass mot det lavest rangerte laget i VM. Frode Urkedal på andrebord spilte mot den 17 år gamle IM Adham Fawzy i et italiensk parti og vår mann fikk raskt opp et drepende angrep som holdt hele veien til Vladivostok. Fint spill, men Urkedal kom lett til matfatet. Det gjorde ikke Johan Salomon som måtte vinne for å naile matchen i et langdrygt sluttspill. Motstander var IM Moheb Ameir og Salomon var hvit i symmetrisk engelsk oppstilling der vår mann spilte e3 og d4. Egypteren spilte lenge godt selv om han tapte en bonde og fikk et slitesluttspill. Sluttspillet var av typen «aktive brikker og dårlig struktur» mot «bonde over og god struktur». Salomon vant det etter at motstanderen spilte feil i trekk 50 og tapte en ny bonde. Dermed ble Kong Salomo dagens helt på det norske laget.

Forhåndsfavoritt og regjerende mester Kina, halter videre etter å ha vært i store problemer mot India i andre runde. På første bord spilte Ding Liren et dramatisk parti der han var i føringen det meste av veien - men partene hadde ulikfargede løpere og partiet snudde en stund slik at India sitt nye stjerneskudd, Santosh Gujrathi Vidit, hadde sjanser han også. Wei Yi på tredjebordet spilte remis i et spansk parti der han utvilsomt sto til tap underveis, men der han berget seg til slutt mot sterke Krishnan Sasikirsan. På fjerdebord spilte Li Chao en saklig remis for Kina og da var alt opp til Yu Yangyi, som spilte et sterkt parti for kineserne og vant med svarte brikker mot Adhiban i et Wienerparti. Kina er i rute. Det er ikke Russland som måtte avgi lagpoeng mot Tyrkia - av alle - etter remis på alle fire bord. Verre gikk det for de olympiske mestrene USA som tapte for sterke Polen med Radoslaw Wojtaszek på førstebordet. Anands sekundant slo Samuel Shankland i en moderne miniatyr og dette holdt til seier for polakkene. Det betyr at kun Kina og Polen nå har fullt hus og 4 lagpoeng etter 2 runder, mens Russland har 3 lagpoeng på tredjeplass. Norge har 2 lagpoeng og ligger så langt på en hyggelig, og flerdelt, fjerdeplass.

 

Vi tar en titt på Urkedals voldssjakk fra andre runde:

VM for nasjonslag spilles i disse dager i Khanty-Mansiysk i Sibir. Det er 10 lag som har kvalifisert seg til VM og Norge deltar for aller første gang etter at vi kvalifiserte oss gjennom den sterke 5. plassen i sjakk-OL i Baku i 2016. VM for nasjonallag startet i 1985 da Sovjetunionen, med Anatoly Karpov på første bord, vant. De første 6 mesterskapene ble arrangert med fire års mellomrom - men fra 2011 av har mesterskapet gått hvert annet år. Etter to sølvmedaljer i 2011 og 2013 tok Kina endelig gull i 2015 da mesterskapet ble arrangert i Armenia. På det vinnende kinesiske laget i 2015 spilte GM Ding Liren, GM Yu Yangyi, GM Bu Xiangzhi og GM Wei Yi, med IM Wang Yen som reserve. At det ble gull på Kina var mye takket være unge Wei Yi som nå har fylt 18 år og som tok knallsterke 7 av 9 mulige og leverte med det en ratingprestasjon på hele 2847! Han var stjerna på Kina.

I år er Kina igjen favoritter og deres ratingsnitt er på 2745, noe som er både skremmende høyt og meget imponerende levert! Deres førsteoppstilling er GM Ding Liren (2783), GM Yu Yangyi (2749), GM Wei Yi (2728) og GM Li Chao (2720) - kjente, sterke sjakknavn som feide over Hvitrussland i første runde med 3.5 - 0.5. Til sammenligning stiller Norge med et B-lag - nemlig GM Aryan Tari (2593), GM Frode Urkedal (2541), IM Johan Salomon (2501), IM Frode Elsness (2466) og IM Lars Oskar Hauge (2448). Stormester Jonathan Tisdall er med som lagleder. Andrerangert i turneringa er Russland med et snitt på 2729, mens Ukraina har 2687. Gullet vil trolig stå mellom Kina og et svekket Russland, som stiller uten Kramnik og Karjakin på startstreken. Et naturlig mål for Norge er å lære mest mulig og å unngå sisteplassen. Skulle Norges komme blant de 7 beste av 10 lag vil det være suverent og dette er faktisk mulig. I første runde tapte Norge knepet for USA med 2.5-1.5 etter remiser fra Tari, Urkedal (sååå nært seier!) og Lars Oskar Hauge og tap for IM Frode Elsness mot Akobian.

Wei Yi har nå passert 2740 i elorating på LIVE-ratingen etter en feiende flott innsats med 5.5 av 7 mulige i det kinesiske lagmesterskapet som ble spilt nylig - han har virkelig noe på gang i sitt 19 leveår. Det neste året vil trolig bli skjebnesvangert for Wei Yi, som trolig trenger en ytterligere oppgang mens hjernen enda er elastisk og tar til seg kunnskap som en svamp. Sjakkhistorien har nemlig vist oss at akkurat det 19 leveåret er viktig – noe Kasparov blant annet har poengtert. Tenk på Kasparov selv, som kom på delt førsteplass i Sovjetmesterskapet i 1981, som i 1982 vant sin første internasjonale turnering - i Bugojno - og som kvalifiserte seg samme år til kandidatturneringen for første gang gjennom å vinne Intersonen i Moskva i 1982. Eller tenk på Kramnik som slo igjennom som 17-åring i sjakk-OL i Manila i 1992 for så å klatre opp til den ypperste verdenseliten i løpet av de tre neste årene. Subsidiært gjorde Magnus det fantastisk som 18-åring og han bukset oppover ratinglista. Det var det året Kasparov trente Magnus og da vant han blant annet Nanjing 2009 med en ratingprestasjon på hele 3002. Kan Wei Yi eksplodere i året som kommer? Han blir i hvert fall spennende å følge i VM for nasjonslag, og ikke minst fremover mot kandidatturneringen 2018 der han kanskje kan få et Wild Card inn - om han ikke kvalifiserer seg via World Cup 2017.

 

Vi tar en titt på Wei Yi sin regnekraft fra det kinesiske lagmesterskapet:

Så er Norway Chess over. Kramnik slo i siste runde Anish Giri, som nærmest forærte Kramnik seieren i en miniatyr, etter slett åpningsspill. I tillegg slo Fabiano Caruana rivalen Hikaru Nakamura i et meget skarpt oppgjør der Caruana trolig hadde svært lange analyser i en halvtvilsom variant for hvit i siciliansk. Nakamura måtte ha en seier i dette oppgjøret, som svart, for å få stikkamp om gullet i Norway Chess 2017. Han la derfor bredsiden til som alltid - og peiset på som svart med Najdorfvarianten i siciliansk. Caruana møtte så 7...Db6!?, med 8.Dd3!?, som er godt kjent av teorien. Deretter fulgte han dette opp på en ny måte og dermed ble partiet både skarpt, originalt og tveegget. Nakamura gikk feil med 17...Sc6 som gir tilbake merbonden han hadde erobret og etter dette ble det skarpt da Caruana ofret seg igjennom på dronningfløya når svart rokerte langt. Vi tar en titt på hva som skjedde nederst i spalten.

Karjakin har vunnet Norway Chess to ganger tidligere, men han hadde en trist turnering i år der han kom helt nederst med 3.5 av 9 mulige. Ex-verdensmester Anand ble påført to smertefulle tap i denne turneringen, og da han kun vant ett parti totalt, kom han nest sist med sine 4 poeng. Det samme hadde Vachier-Lagrave - franskmannen som vant ett parti, men som i det store og hele skuffet under Norway Chess - selv om jeg i min forhåndsomtale regnet med akkurat det. I det hele tatt traff jeg blink på det meste i forhåndsomtalen - bortsett fra når det gjaldt Nakamura, som jeg trodde skulle ende lenger ned og på Magnus som jeg bommet totalt på. Magnus ble nemlig nr. 7 med to svært stygge tap - eller skal vi si pene seire fra Aronian og Kramnik? Magnus var helt utenfor i denne turneringen og han har en større krise når enn den naturlige bølgedalen han fikk i 2015 da han under Norway Chess fikk hele 4 tap og to seire, og der nedturen delvis fortsatte inn i Sinquefield Cup der han fikk 2 tap. Magnus har vært en turneringsvinner - så disse nedturene er sjelden kost.

På sjetteplass av Norway Chess kom Anish Giri med 50% - noe de fleste vel tippet at han ville få på forhånd. Allikevel fikk han det på en måte som overrasket - nemlig med to seire og to tap og fem remiser. Det er uvant kost fra remiskongen - som heldigvis tok mer risiko enn på lenge - og som ønsker å bli en helstøpt sjakkspiller. Helstøpt sjakkspiller er Wesley So, som har vært verdens beste sjakkspiller det siste året etter min mening. Magnus uttalte til TV2 at Wesley var hypet - det er jeg uenig i. Wesley har vunnet sjakk-OL, Sinqfield Cup, London Chess Classic, Wijk aan Zee og Grand Chess Tour i løpet av et års tid og han var den eneste, ved siden av Aronian, som gikk tapsfri gjennom Norway Chess 2017. So er god og at han velger å være meget solid i et møte mot de aller beste. Det er trolig et klokt og rasjonelt valg på det utviklingstrinnet So står på, men som ikke passer Magnus godt. Karriereløpet til Wesley So handler nemlig også om å bli verdensmester og da må en kunne spille solid. Wesley endte på en fin 4. plass selv om han nok skuffet fansen ved ikke å vinne ett eneste parti.

Hikaru Nakamura var så skuffet over seg selv i siste runde at han ble direkte usportslig mot Fabiano Caruana. Naka bare satt og brukte masse tid på ingenting mot slutten av partiet i stedet for å gi opp. Han visste nemlig at tapet dyttet han nedover tabellen, og han ville så ekstremt gjerne vinne. Allikevel fikk han en meget pen, og på sikt oppløftende, 3. plass. Ved siden av Levon Aronian imponerte han mest under årets Norway Chess - turneringen sett under ett. Vladimir Kramnik kom på andreplass, og imponerte stort ved å slå verdensmester Magnus Carlsen og ex-verdensmester Vladimir Kramnik på utsøkt vis. To stygge tap trakk likevel litt ned helhetsinntrykket for Kramnik, men andreplass taler dog for seg selv. Kramnik er ellers ny verdenstoer etter denne turneringa. Aronian endte på sterke 6 poeng av 9 mulige - en pen score når selskapet var så sterkt som i år. Han spilte kreativ, skarp posisjonelt forankret sjakk med stor kompleksitetsgrad det meste av turneringen og fikk betalt for det. Vi fikk dermed en verdig og populær vinner av Norway Chess - nemlig Levon Aronian som også vant årets Grenke Chess Classic.

Vi tar en titt på den viktige partiet mellom Caruana og Nakamura:

 

De beste i verden begynner å bli farlig god i sjakk. De spiller nesten uten å begå klare feil når de går for å spille solid sjakk og Aronian og Anand spilte i dag et nært feilfritt parti under Norway Chess. Det startet som en Bogo-inder og fortsatte med sterkt hvitspill fra Aronian som bygget opp et press i c-linjen. Anand klarte ved en sinnrik manøvrering å nøytralisere hvit i c-linje spill - og når begge parter ifølge Stockfish gjorde 0 unøyaktigheter, 0 feil og 0 blundere ble partiet en saklig remis ved trekk 32. Vi kan kalle det en ekte stormester remis i navnets rette betydning. Var Aronian - Anand feilfritt, så var Nakamura vs. Wesley So helt perfekt. Jeg blir nesten litt trist når jeg ser slike "perfekte partier" der ingen reiser seg i båten for å skape litt bølger og for å øke kompleksitetsgraden i spillet. Det ble et Lasker-forsvar i dronninggambit fra Wesley So som svart og begge parter spilte så lavt på computeranalysene at jeg aldri har sett maken. Da er remis det eneste logiske resultatet.

Anish Giri mot Caruana ble også et praktparti om en liker solid, posisjonell sjakk som ville gjort Karpov og Ulf Andersson stolt. Det begynte med avbyttevarianten i dronninggambit og hvit fikk der opp en fordelaktig stilling og han vant en bonde og kom over i et tilsynelatende vunnet sluttspill med en ren merbonde på kongefløya. Problemet var at svart fikk satt opp et svartfeltsforsvar med kongen og springeren – et fort hvit ikke kunne innta. Remis. Vachier-Lagrave mot Kramnik var mer et sjakkparti etter mitt hjerte. Kalkulatoren mot posisjonsløven. Det ble et Berlinforsvar med det moderne 4.d3 der Lagrave fikk opp en viss fordel - men der Kramnik ofret en bonde og fikk spennende spill. Han sto best på et tidspunkt og vant sågar en bonde, men Lagrave hadde sett langt og fikk veldig aktive brikker og en aktiv konge som truet svarts dronningfløybønder, som så ble likvidert. Deretter fikk hvit stoppet bøndene på svarts kongefløy og Lagrave vant i stor stil. Ikke et godt parti fra Kramnik - men Lagrave spilte mye interessant sjakk og ville noe i dette oppgjøret.

At Magnus vant var fenomenalt viktig. Jeg skrev at han sto ved et vendepunkt i karrieren i gårdagens spalte. Han satt på huska og vippet opp og ned med Karjakin i dag og jeg tror begge resultatene var minst like sannsynlige som remis underveis for Magnus. Han la nemlig en stor innsats i potten og ville vinne i dag. Etter mye veldig godt spill fra Karjakin med svart, som spiste to bønder og forsvarte seg godt, så kom feilene Magnus ventet på. Da våknet rovdyret i Magnus og han utnyttet disse på forbilledlig vis. Seier for Magnus som i angrepet ofret to lette for tårn og deretter gikk han til verks med et flott mattangrep.

Den første stormen etter at krisen satte inn er dermed over - Magnus vil beholde posisjonen sin som verdensener i sjakk ved denne korsveien og det betyr mye. Han vil også få litt hvile før Sinquefield Cup i august selv om han skal spille hurtigsjakk og lynsjakk før den tid. Ja, for bare noen dager etter at Norway Chess er over skal Magnus inn i ringen igjen under Grand Chess Tour i Paris. I siste runde av Norway Chess 2017 spiller Magnus for øvrig svart mot Anand - og da er det mye mulig at partene slikker sår og spiller remis.

 

Magnus har satset et par bønder i angrepets tjeneste og nå slår han til:

 

Det gjør vondt når Magnus taper uten å være nær noe som helst. En verdensmester skal skinne og spesielt en norsk verdensmester holder vi av og ønsker alt vel. Vi støtter Magnus i både medgang og motgang og nå trenger Magnus intet annet enn støtte. Flyalarmen gikk nemlig i går og runget ut et budskap om at tre jagerfly nærmer seg vår kronjuvel på sjakkstjernehimmelen. Ikke bare det - de nærmer seg fra tre ulike vinkler og deres mål er å ta over verdensmesterskapstittelen i sjakk - det har de trent på i årevis. To av dem er nærmest kvalifisert til kandidatturneringen neste år på rating, allerede - den tredje vil kanskje få et Wild Card. Hvem er så disse jagerne? Jo, det er Vladimir Kramnik (2812), Wesley So (2811) og Levon Aronian 2808. De flyr høyt, de har stil og de er i flytsonen - dermed er de livsfarlige for en verdensmester og de er kun 10 poeng unna han nå. Det vil forundre meg mye om en av dem ikke passerer Magnus i løpet av sommeren eller høsten. Disse tre er også blitt mine favoritter til VMs kandidatturnering i sjakk. De har nemlig vist klasse over tid - og kommer en av dem til en VM-match mot Magnus - så vil den i beste fall være helt åpen. Magnus har nemlig vist sterkt sviktende form over lang tid.

Onsdag tapte Magnus med svarte brikker mot Vladimir Kramnik etter 1.e4 fra Big Vlad. Det er Magnus sitt første tap mot Kramnik etter et 1.e4 fra kjempen, og den innbyrdes scoren dem imellom er nå 6-5 til Magnus. Magnus tapte i et italiensk parti som startet med en fordelaktig stilling til Kramnik allerede i åpningsspillet. I tillegg trivdes Kramnik veldig godt med stillingen sin underveis og når partiet eksploderte i taktiske komplikasjoner, så var Magnus sin konge mest utsatt, Magnus sin tid lengst nede og det ble dermed spill mot et mål. Kramnik vant i stor stil og han imponerer virkelig spillemessig under Norway Chess. Magnus på sin side hadde hele 6 svake avgjørelser i følge computervurderingene underveis - det er særdeles sjelden kost fra den kanten og fansen sørger med vår felles helt.

Carlsen står nå ved et vendepunkt i karrieren. Det kan slå oppover igjen, eller det kan bikke videre nedover. Det som er ganske sikkert er at han ikke vil stå på stedet hvil. Magnus sine ratingprestasjoner er nemlig normalt over 2850, mens de i de siste tre turneringene har vært rekordlave og ikke i nærheten av 2800+. Kanskje bør Magnus nå slikke sår, vende blikket til den russiske sjakkskole og ta det derfra. Hva anbefaler så den? Først og fremst at han kommer levede ut av denne turneringa som verdensener i sjakk. Beste resept for det er nok to solide remiser, for så å vende alle steiner og analysere alt som har gått galt, og nedlegge det arbeidet som trengs for å rette opp skuta igjen. Her må det tas grep.

Når katten er borte danser musene på bordet og nå er altså musene så store og hårete at de til forveksling ligner på katter. Aronian har under Norway Chess 5.5 av 7, Nakamura har 4.5 og Kramnik og Anish Giri har 4/7. Det er mellom disse spillerne slaget om Norway Chess vil stå i år - Magnus er parkert på sidelinja med 2.5 av 7. Det svir. Det er to runder igjen av Norway Chess, og vi får glede oss med Aronian som er både sympatisk sterk og en fin ambassadør for sjakken.

 

Vi ser Kramnik gå inn i store komplikasjoner mot Magnus for så å vinne:

Den nye europamesteren i sjakk er GM Maxim Matlakov (2714) fra Russland. Han vant mesterskapet som ble spilt i Minsk i Hviterussland på samme poengsum som GM Baadur Jobava (2713) fra Georgia og GM Vladimir Fedoseev (2690) fra Russland. Norsk representant var IM Johan Salomon, som snart er GM, men som ikke fikk brikkene til å gli. Den regjerende Norgesmesteren fikk en forferdelig avslutning på mesterskapet og scoret totalt kun 4½ poeng på de 11 rundene. Mange av forhåndsfavorittene scoret også langt under pari - og GM Yuriy Kryvoruchko trakk seg like gjerne etter 7. runde da han sto på 50% score tross sin høye rating etter 7 runder. I det slagne feltet fant vi også en rekke kjente spillere som ikke klarte pallplass ved denne korsveien. Blant disse var David Navara (2739), Dmitry Andreikin (2723), Dmitry Jakovenko (2718), Ruslan Ponomariov (2712) og Peter Leko (2703). Det blåser på toppene.

Den nye Europamesteren Maxim Matlakov er 26 år gammel og i 2009 ble han verdensmester for spillere under 18 år. Han er en betrodd sjakkstørrelse i Russland og var Peter Svidlers sekundant under kandidatturneringene i 2013 og 2014. Han spiller relativt skarp sjakk som er forankret i en meget god spilleforståelse slik de fleste russiske sjakkspillere har. Sølvvinner Baadur Jobava er et velbeskrevet blad og han kalles gjerne for vår tids Mikhail Tal. Han spiller særdeles skarp sjakk og han er et mareritt å møte selv for folk i verdenstoppen når han spiller hvit. Jobava vet å sette brettet i brann og han manøvrerer som en hel bataljon inne i kampsonen når han er i sitt ess. Da slår det ofte gnister på brettet for folk fryder seg. Jobava er publikumsfavoritten som nesten vant. Bronsevinner Vladimir Fedoseev er nå oppe på 2718 i elo og vi vil høre mye om denne unge spilleren i tiden som kommer! Han har en attraktiv spillestil som er både aktiv, skarp og med en sunn posisjonell forankring. Det er imponerende å spille gjennom vinstpartiene hans fra EM - så dette er virkelig en mann for fremtiden.

EM er først og fremst blitt en slags soneturnering i VM-sammenheng og den kvalifiserer som kjent til verdenscupen i Tbilisi i september. Under World Cup, som har 128 spillere fra hele verden, spilles det om 2 plasser til kandidatturneringen og så langt er 104 spillere kvalifisert til World Cup 2017 - du kan lese mer om dette mesterskapet hos Wikipedia. To norske spillere er kvalifisert - Magnus Carlsen og Aryan Tari. Tari kvalifiserte seg gjennom sin meget sterke innsats i fjorårets Europamesterskap som ble spilt i Gjakova. Der oppnådde Tari 7½/11 poeng og gjorde karriere beste med sine 5 seire, 5 remiser og kun ett tap. Vi gleder oss til å se Aryan i World Cup og ønsker han lykke til.

 

Vi elsker David mot Goliat - og da IM Pier Luigi Basso slo Goliaten Anton Korobov var det på utsøkt vis:

Du skjønner at Norway Chess er en tøff turnering når du hører at sisteplassen i øyeblikket er delt mellom Magnus Carlsen, Vacher-Lagrave og Vishy Anand! Du skjønner også at Magnus Carlsen egentlig er en vinnerskalle når han klager sin nød, etter to remiser med hvit i de to siste rundene, som om han hadde tapt begge disse partiene. Det blåser på toppene for tiden og for første gang siden Magnus ble verdens beste sjakkspiller i 2010 - og verdens ubestridt beste sjakkspiller fra 2013 av - så kjenner Magnus vinden blåse under seg og ulveflokken jage han. Det er nemlig en hel flokk som står klar til å overvinne verdensmesteren på verdensrankingen hvis fallet hans fortsetter. Magnus på sin side må spille seg ferdig i Norway Chess, uten sjanser til turneringsseier, og samtidig må han prøve å vinne et parti, eller helst to, slik at han fortsatt har et nakketak på konkurrentene på verdensrankingen. Men det finnes ander målestokker i sjakk en elorating. En av dem er antall turneringsseire en spiller har og der har Wesley So vært nifs det siste året. Nå under Norway Chess er det likevel Nakamura og Aronian som rocker i turneringa så langt. De har 4/6 mulige begge to, men kanskje kommer So på slutten - en vet aldri.

I sjette runde spilte Magnus mot Vachier-Lagrave i det som startet med 1.d4 og fortsatte med Londonsystemet med 2.Lf4 osv. Magnus vant åpningskampen igjen. Han fikk, som mot Giri og Nakamura, opp en type stilling med hvit som passer Magnus bra fra åpningen av. En stilling som det kan spilles sjakk i uten å lire av seg kun åpningsteori. Men Lagrave forsvarte seg aktivt, sterkt og kontret da Magnus i trekk 17 - med 17.Db1 - begynte å spille mer på triks enn på posisjon. Magnus sa etter partiet at han håpet at Lagrave ville la han spille et dronningoffer han hadde planlagt her - men at når franskmannen styrte klar av dette, så sto han bare helt bra. Jeg antar at varianten Magnus siktet til var: 19. b3 Ta8!? 20. Dxa8! Sxa8 21. bxc4 Lf5 22. c5! med spennende spill for begge parter. Dette er faktisk datamaskinens valg for svart, men her hadde Magnus forstått stillingen svært dypt. Uansett var dette partiet, slik jeg bedømmer det, et svært saklig forsøk fra Magnus der han i det tidlige midtspillet spilte noe suboptimalt, men totalt sett spilte han meget godt. Problemet var at Lagrave spilte sterkt. Allikevel kunne nok vår mann med mer presist spill fått et mer langvarig press - men det var høy kvalitet over partiet vil jeg si. Magnus er streng med seg selv nå han slakter eget spill i dette partiet.

Det er ergerlig å ikke få ting til å gå slik en ønsker - og ekstra ergerlig er det når forbedrings-mulighetene ikke her helt opp til en selv. Når en selv ikke sitter med hendene på rattet lenger. Magnus sitt fall på verdensrankingen skyldes nok flere faktorer - også den faktoren at de bak han tetter luka, og blir bedre sjakkspiller i møtet med verdenseneren. Når de også unngår å spille seg inn i typesluttspill der Magnus får en evigvarende fordel ved at de gir løperparet fra seg tidlig eller gir Magnus en stor terrengfordel eller påtar seg en statisk svakhet – så blir det ikke lett. I møtet med Magnus spiller folk nå mer aktivt og mer sunt mot Magnus, slik Vachier-Lagrave og Nakamura har gjort under Norway Chess. Tidligere var disse to klientene til Magnus, nå spiller de en kombinasjon av sunn og aggressiv sjakk som gjør at Magnus selv må ta sjanser for å få til noe. Hvilken vri kan så føre Magnus tilbake på rett spor mot verdenseliten? Hadde jeg bare visst det, men tålmodighet og noen ørsmå justeringer vil jeg tro er starten på rett resept.

 

Vi tar en titt på hvordan Aronian knuste Kramnik i sjette runde:

Noe mangler for Magnus under Norway Chess 2017 og det noe er fokus. Konsentrasjonen er ikke slik den har vært for Magnus – og slik har det vært den siste tiden. Han har dermed svært gode dager, som da han vant lynsjakken under Norway Chess 2017, og ikke fullt så gode dager, som under fjerde runde da han tapte mot Levon Aronian i Norway Chess. Det går opp og det går ned slik det gjør det for de fleste av oss. Men en verdensmester er ikke en Hvermandsen. Han kan ikke la det gå litt opp og litt ned for da er han plutselig ikke verdensmester lenger. Så Magnus har et problem som han må gripe an. Magnus må rett og slett ta grep, finne ut bakgrunnen for konsentrasjonssvikten og igjen få tilbake den sterke mentaltilstanden som har være varemerket hans gjennom hele karrièren.

Problemet med en slik konsentrasjonssvikt er at partier som før var ensporet - der Magnus var i bobla si og spilte svært sterkt i ti trekk, tyve trekk og tredve trekk fremover, uten å gi noe ved dørene, nå har begynt å bølge. Motstanderne gjør fortsatt noen feil, men det gjør Magnus også. Store feil er det ikke snakk om og når Magnus i store ordelag snakker om at han bukket en bonde i 5. runde i partiet mot Giri, så fikk han så mye kompensasjon for bonden, at selv om han ikke planla offeret - så fungerte det delvis. Stockfish mener på en automatisert analyse av Magnus sitt parti - at det var feilfritt i forhold til direkte unøyaktigheter, feil og bukker. Både Giri og Magnus hadde null av dette. Allikevel ga begge noe ved dørene og partiet svingte fra 0.5 i fordel Magnus til 0.5 i fordel av Giri som svart.

I førsterundepartiet mot Wesley So ga Magnus også bort minimalt (7 centi pawns), i andre runde mot Caruana ga Magnus bort helt minimalt (4 cp) og i tredje runde mot Nakamura spilte han litt mere unøyaktig til Magnus å være (10 cp). Så mot Aronian i fjerde runde raknet det, Magnus spilte svakt og ga bort veldig mye markedsverdi (han ga bort hele 31 cp). Mot Giri ga Magnus i femte runde bort lite som nevnt over (6 cp i snitt) og totalsnittet for de fire partiene han har spilt remis i så langt blir dermed 7 cp tap. Spillet til Magnus har altså vært helt OK i disse 4 partiene i forhold til det å overse ting, det er først og fremst resultatene som har vært dårlige og partiet mot Aronian. Han har rett og slett ikke fått så mye av motstanderne underveis og det er delvis der det skorter. Ja, for da Magnus vant Norway Chess 2016 ga han mer enn 11 cp tap i snitt på denne skalaen der 0 er "perfekt spill" og alt over ca. 25 ikke er stormesterspill. Motstanderne leser Magnus bedre nå, de har forbedret seg og de vet bedre hvordan akkurat de bør spille mot Magnus. Aktiv sjakk er nøkkelordet her og de unngår å komme i tvilsomme sluttspill der de må lide i timevis.

Magnus har en tøff oppgave i fortsettelsen, men det virker som om han spiller mye god sjakk fortsatt og at kun små justeringer i forhold til konsentrasjonen må til for at verdensmesteren igjen har "kraften sin" på plass. Som du sikkert vet er tålmodighet en dyd, men også en stor kraft i sjakk og dersom Magnus igjen finner tilbake til sitt tålmodige jeg og kommer inn i bobla si tror jeg ingen kan tukte han på mange år. Om han klarer dette er et åpent spørsmål og går det ikke, så er det nå en ulveflokk like bak han som ønsker å tukte verdensmesteren. De har mistet litt av respekten sin for verdens beste sjakkspiller må. Forskjellen på suksess og fiasko er nemlig ofte ikke så stor – og det vet herrer som Kramnik, Caruana og Wesley So.

Vi tar en titt på en revolusjonerende idé i russisk der svart ofrer kvalitet for å fange dama:

I fjerde runde eksploderte turneringen plutselig og brettene slo gnister underveis og alle så at det mest logiske resultatet ville vært 5 hvit seire av 5 mulige. Dessverre smatt russerne unna til slutt. Kramnik reddet seg mot Caruana og Karjakin reddet seg mot Wesley So. Triste saker for spesielt Wesley So, som spilte et til tider briljant spill, bare for å avslutte som en middelhavsfarer der han tillot remis gjennom en fiks evigsjakk kombinasjon fra forsvarsminister Karjakin. Kramnik hang som nevnt i tauene til Caruana i et Berlinforsvar der Caruana vant en viktig bonde tidlig. Men med kompleks posisjonell forståelse, der Kramnik blant annet spilte kongen sin helt opp på g4 i et slags sluttspill/dronningløst midtspill, så berget Big Vlad et halvpoeng selv om Caruana hadde mange forbedringer som vant for han underveis.

Anish Giri spilte engelsk åpning mot Anand og allerede etter 7 trekk hadde nederlenderen etablert en permanent fordel som ikke var stor, men som var vedvarende. Anand er blitt en blek skygge av den tigeren vi husker fra VM-matchen i Bonn i 2008 nå under Norway Chess. Intet skarpt motspill, ingen geniale konsepter og liten vilje til å vinne partiene ser det ut som - dermed ligger han på 1 av 4 og ulvene vil nok være ute etter han i fortsettelsen også. Var Giri god, så skinte Nakamura som en sol! Nakkis har funnet tilbake til seg selv og den angrepssjakken som en gang gjorde han til en verdensstjerne i sjakk. Ikke noe snikk snakk. Nei, angrep takk! Han spilte et ubalansert parti i Najdorf der han på særs overbevisende, og enda mer iskalt vis, viste at hans angrep på dronningfløya var sterkere enn hvits på kongefløya. Et spennende og godt parti fra Nakamura som nå leder Norway Chess med 3 av 4 mulig foran Kramnik og Aronian som har 2.5 av 4.

Magnus ligger på minusscore med 1.5 av 4 etter å ha gått på en smell mot Levon Aronian i fjerde runde. Aronian spilte en gammel kjenning i åpninga i en slavisk struktur som han hadde analyserte på den tiden han ble juniorverdensmester - for 15 års tid siden. Han husket 10.Lc2 og da Magnus spilte 10...Td8 husket han ikke flere konkrete varianter sa han i et intervju etter partiet. Men han må ha husket konsepter og muligheter for spill i fortsettelsen for dette smakte det fugl av! Aronian startet med å ofre en kvalitet - deretter ofret han en hel løper på h7! Sett det før? Ja, det har vi alle - men vakkert ble det og Magnus gikk ned i flammer. Nå vet vi at Magnus ofte reiser seg etter et tap - men det kan bli vanskelig i dette feltet som kun har blodtørstige kjøtere på startstreken eller farlige haier som biter fra seg så det holder om de angripes. Derfor blir det særdeles spennende å følge Magnus ut turneringen - vil han slå tilbake eller får vi karrierens mest sviende nederlag?

 

Vi tar en titt på det flotte partiet som Aronian spilte mot Magnus: