Foto: Altibox Norway Chess på twitter
Du skjønner at Norway Chess er en tøff turnering når du hører at sisteplassen i øyeblikket er delt mellom Magnus Carlsen, Vacher-Lagrave og Vishy Anand! Du skjønner også at Magnus Carlsen egentlig er en vinnerskalle når han klager sin nød, etter to remiser med hvit i de to siste rundene, som om han hadde tapt begge disse partiene. Det blåser på toppene for tiden og for første gang siden Magnus ble verdens beste sjakkspiller i 2010 - og verdens ubestridt beste sjakkspiller fra 2013 av - så kjenner Magnus vinden blåse under seg og ulveflokken jage han. Det er nemlig en hel flokk som står klar til å overvinne verdensmesteren på verdensrankingen hvis fallet hans fortsetter. Magnus på sin side må spille seg ferdig i Norway Chess, uten sjanser til turneringsseier, og samtidig må han prøve å vinne et parti, eller helst to, slik at han fortsatt har et nakketak på konkurrentene på verdensrankingen. Men det finnes ander målestokker i sjakk en elorating. En av dem er antall turneringsseire en spiller har og der har Wesley So vært nifs det siste året. Nå under Norway Chess er det likevel Nakamura og Aronian som rocker i turneringa så langt. De har 4/6 mulige begge to, men kanskje kommer So på slutten - en vet aldri.
I sjette runde spilte Magnus mot Vachier-Lagrave i det som startet med 1.d4 og fortsatte med Londonsystemet med 2.Lf4 osv. Magnus vant åpningskampen igjen. Han fikk, som mot Giri og Nakamura, opp en type stilling med hvit som passer Magnus bra fra åpningen av. En stilling som det kan spilles sjakk i uten å lire av seg kun åpningsteori. Men Lagrave forsvarte seg aktivt, sterkt og kontret da Magnus i trekk 17 - med 17.Db1 - begynte å spille mer på triks enn på posisjon. Magnus sa etter partiet at han håpet at Lagrave ville la han spille et dronningoffer han hadde planlagt her - men at når franskmannen styrte klar av dette, så sto han bare helt bra. Jeg antar at varianten Magnus siktet til var: 19. b3 Ta8!? 20. Dxa8! Sxa8 21. bxc4 Lf5 22. c5! med spennende spill for begge parter. Dette er faktisk datamaskinens valg for svart, men her hadde Magnus forstått stillingen svært dypt. Uansett var dette partiet, slik jeg bedømmer det, et svært saklig forsøk fra Magnus der han i det tidlige midtspillet spilte noe suboptimalt, men totalt sett spilte han meget godt. Problemet var at Lagrave spilte sterkt. Allikevel kunne nok vår mann med mer presist spill fått et mer langvarig press - men det var høy kvalitet over partiet vil jeg si. Magnus er streng med seg selv nå han slakter eget spill i dette partiet.
Det er ergerlig å ikke få ting til å gå slik en ønsker - og ekstra ergerlig er det når forbedrings-mulighetene ikke her helt opp til en selv. Når en selv ikke sitter med hendene på rattet lenger. Magnus sitt fall på verdensrankingen skyldes nok flere faktorer - også den faktoren at de bak han tetter luka, og blir bedre sjakkspiller i møtet med verdenseneren. Når de også unngår å spille seg inn i typesluttspill der Magnus får en evigvarende fordel ved at de gir løperparet fra seg tidlig eller gir Magnus en stor terrengfordel eller påtar seg en statisk svakhet – så blir det ikke lett. I møtet med Magnus spiller folk nå mer aktivt og mer sunt mot Magnus, slik Vachier-Lagrave og Nakamura har gjort under Norway Chess. Tidligere var disse to klientene til Magnus, nå spiller de en kombinasjon av sunn og aggressiv sjakk som gjør at Magnus selv må ta sjanser for å få til noe. Hvilken vri kan så føre Magnus tilbake på rett spor mot verdenseliten? Hadde jeg bare visst det, men tålmodighet og noen ørsmå justeringer vil jeg tro er starten på rett resept.
Vi tar en titt på hvordan Aronian knuste Kramnik i sjette runde: