Foto: Skjermdump fra den offisielle sendingen under Norway Chess
Det var bare Hikaru Nakamura som klarte brasene i første runde av Norway Chess - resten av feltet spilte remis. Amerikaneren spilte et flott posisjonelt parti mot Anish Giri der han overrumplet nederlenderen i åpningsspillet med en sjeldenhet som GM Kacheishvili spilte tilbake i 2004, nemlig 9.Sh3!? i en Lg5-Grünfeld. Da Giri ga tilbake en bonde uten kamp, i stedet for å spille 12... fxe6! 13. e4 Da5 14. Db2 Da4! og hvit har sentrum, men svart har en merbonde og til tross for en dårlig struktur for svart - så virker stillingen å være noenlunde i balanse her - så gikk det etter hvert Nakamura sin vei og han presset Giri ned i et flott sluttspill. Pent å se på. De to russerne Kramnik og Karjakin bød hverandre opp til dans i en italiensk åpning der Kramnik fikk opp en betydelig åpningsfordel, men Karjakin forsvarte seg brillefint og etter hvert tok faktisk VM-kandidaten over og sto helt greit. En saklig remis i 44 trekk.
Caruana spilte svart i en mottatt dronninggambit mot Levon Aronian. I dette partiet var det Aronian som førte an i dansen med hvit og han fikk opp et betydelig posisjonelt press før han gikk inn for dronningbytte på g6 i trekk 32 - etter det blusset hvits fordel ut i et løpersluttspill der kun svart kunne tryllet frem noe i teorien. Men trylle er et ord de i verdenstoppen i sjakk har lagt bak seg – så remis. Vachier-Lagrave spilte hvit mot Anand og da håpet selvsagt publikum på en sylskarp Najdorf med haraball på brettet og gode greier. Slik gikk det ikke, for som jeg skrev i min forhåndsomtale er Vishy blitt litt for fornøyd med tingenes tilstand og han søker derfor soliditet. Solid ble det i en Caro Kann som ebbet ut i remis like etter tidskontrollen ved trekk 40 - da hadde det lenge vært åpenbart at dette gikk mot poengdeling.
Magnus Carlsen spilte 3.Lc4 med hvit i likhet med Kramnik og det ble dermed en italiensk åpning mot Wesley So. Partiet hadde mye symmetri, enda mer soliditet og veldig mye avbytter slik at det først ble interessant for amatøren når partene kom inn i et sluttspill der Magnus hadde en bekvem fordel - og senere vant en bonde i et springersluttspill. Botvinniks tommelfingerregel i slike sluttspill er at dersom bondesluttspillet er remis - er springersluttspillet også remis - og det holdt stikk ved denne korsveien. Wesley hadde nemlig full kontroll og da han fikk byttet springere holdt han bondesluttspillet ved å oppvise opposisjon. Lærebøker i sluttspill fokuserer ofte på tre varianter av opposisjon. Næropposisjon, fjernopposisjon og diagonalopposisjon. Magnus testet Wesley i alle tre artene - men på dette nivået er slikt såre enkelt så det ble med forsøket.
Vi tar en titt på bondesluttspillet mellom Magnus og Wesley: