Måned: juni 2017

Magnus Carlsen startet torsdagens hurtigsjakk i Leuven med å spille Caro Kann mot Vachier-Lagrave. Tidligere har Magnus spilt Korchnoi-varianten i Caro Kann i et hurtigsjakkparti mot Nepo (1.e4 c6 2.d4 d5 3.Sc3 dxe4 4.Sxe4 Sf6 5.Sxf6 exf6!?). Den gang tenkte jeg - hvorfor spiller du ikke The Bronstein–Larsen varianten med 5...gxf6!, Magnus? - den vil kle deg! I dag var Magnus virkelig Larsen-inspirert og etter at spillerne la inn 5.De2!? Lf5 før avslaget på f6, hadde ikke Magnus heller noe valg - han måtte inn i en Bronstein-Larsen struktur. Der ble det byttet dronninger tidlig og hvit fikk en liten sluttspillfordel. Men etter unøyaktig spill fikk svart sine sjanser til å komme over i førersetet - sjanser han ikke grep - og partiet ebbet ut i remis etter at kun hvit hadde se sjansene en kunne snakke om underveis. En grei start på dagen mot sterke Vachier-Lagrave for Magnus.

Bent Larsen dagen bare fortsatte for Magnus som startet partiet mot Kramnik med en Birds åpning - 1.f4!?. Da Nigel Short var kommentator under Norway Chess spiste han en privat middag med Magnus Carlsen og Vladimir Kramnik en dag. Short forteller at han spurte Magnus om det å bli influert av andre spillere og Magnus begynte, i veldig positive ordelag, å snakke om Bent Larsen og hvordan han hadde influert spillet i Skandinavia. Dere vet vel at Bent Larsen har influert en hel generasjon danske sjakkspillere som Curt Hansen, Peter Heine Nielsen, Lars Bo Hansen og Sune Berg Hansen o.s.v. - og selvsagt har hans påvirkning gått utenfor landegrensene også så dette var et godt poeng fra Magnus. Kramnik lyttet til med undring og repliserte at en i Russland ikke studerer Bent Larsen - han ble nemlig ansett for å være en "Cafehouse-player" - altså en kafesjakkspiller. Short, som fortalte denne historien på LIVE-sendingen, undret seg så om Magnus sitt åpningsvalg av Birds åpning - en av Bent Larsen sine favoritter - var det bevisst valg akkurat mot Kramnik som da fikk kjenne på "Kafesjakken" til Bent Larsen og på det kapitelet i sjakkhistorien, som han altså ikke har studert.

Magnus vant partiet mot Kramnik, etter litt om og men, og i siste runde torsdag knuste Magnus Baadur Jobava ved å vise at usunn sjakk ikke er greia å spille mot verdensmesteren. Jobava ble en blek skygge av seg selv i hurtigsjakken, og med et ratingtall på 2649 i hurtigsjakk hadde han ikke noe i dette selskapet å stille opp med – ratingen er forøvrig i fritt fall etter 6 strake tap! Så for vi venter å se hva Jobava kan vise frem i helga når det er lynsjakk på menyen. Klarer han å riste av seg skuffelsen og det dårlige spillet der? Kan vi få noen artige partier fra den originale georgieren som har 2734 i lynsjakkrating - men som har vært punchingball i Leuven til nå? Vi får se.

Wesley So leder feltet i Leuven før siste spilledag fredag. Det var imponerende å se han knuse Anand i et teknisk vanskelig tårnsluttspill i 6. runde. So fører feltet med 10 poeng, mens Magnus og Vachier-Lagrave begge har 8 poeng hver. Husk at det er 2 poeng for seier og 1 poeng for remis i hurtigsjakken, mens lynsjakken har vanlig poengscore. Dette for å vekte hurtigsjakken som viktigere enn lynsjakken. Så langt er altså Magnus absolutt med i Leuven, han spilte i ånden til Bent Larsen i dag - hva blir det neste?`

 

Vi tar en titt på Magnus sin seier mot Kramnik:

Magnus er ute i ilden igjen. Denne gang spiller han hurtig- og lynsjakk i Leuven i Belgia. Turneringa heter Your Next Move og det ble spilt tre runder hurtigsjakk onsdag. Dette følges opp med tre runder torsdag, og tre runder fredag - noe som danner opptakten for å kåre en sammenlagtvinner søndag basert på 9 runder med hurtigsjakk og 18 runder med lynsjakk slik det også ble spilt i Paris. Magnus fikk ikke brikkene ordentlig til å gli første spilledag. Noe skurrer fortsatt. Riktignok slo han Aronian, etter en kjempetabbe fra armeneren der Magnus fikk inn en fiks kombinasjon som danner rammen for dagens diagram, men han imponerte knapt noen i Belgia med spillet sitt.

Til turneringa i Leuven har det kommet til mye friskt blod. Vi legger spesielt merke til at Kramnik, Aronian og friske Ian Nepomniachtchi stiller på startstreken i tillegg til den eksentriske sjakkelskeren Ivanchuk og sirkusartisten Jobava. Men Jobava sin magi fungerer dessverre ikke på 2700+ motstand. Han står med 0 av 3 mulig i de tre første rundene. I tredje runde gikk Jobava berserk mot uberegnelige Ivanchuk. Jobava kastet kjøkkenvasken og alt av gryter og lokk han kunne finne - rett mot Ivanchuk og boom, boom, booom så forsvant offiserene til Jobava og han sto naken tilbake. En lett seier for Ivanchuk, som ikke taper mot kaféspill. Giri mot Aronian var også et ellevilt parti som bør sees. Snakk om gjørmebryting. I det hele tatt så har det vært mye kampsjakk og fattige 3 remiser på 15 oppgjør så langt - taler sitt tydelige språk om sprek sjakk.

Men det er Magnus vi følger, Magnus vi ønsker på topp og Magnus som er det store spenningsmomentet i Leuven. I Paris vippen pendelen riktig vei etter at Magnus var i ingenmannsland. Han har nå fått kontakt med kart og kompass og er på rett vei ut av landskapet ser det ut til. Det går oppover, men farene truer... Vil stigningen fortsatte? Eller vil det bli tøft i løpet av disse 27 partiene? Vi får se. I tredje runde fikk han et alvorlig varselskudd for baugen. Wesley So var fornøyd med remis med de svarte brikkene mot verdensmesteren, som til slutt begynte å ta store sjanser ved å svekke egen kongestilling. Magnus mistet isen han har i magen gjennom hele karrieren, og svekket egen struktur til det ugjenkjennelige, og så havarerte skuta. Seier for Wesley So som regelrett nedspilte verdensmesteren. Dermed leder So alene med 2.5 av 3 mulige i Leuven. Ian Nepomniachtch og Maxim Vachier-Lagrave ligger på de to neste plassene med 2 poeng hver, mens Magnus er del av et kobbel på 50% score etter seier mot Aronian, remis mot Ivanchuk og tap for Wesley So på første spilledag. Vi ønsker han lykke til videre.

 

Magnus trekker med hvit og vinner mot Aronian:

Å du hildrande du for noen sjakkspillere Norge har fått. Jeg husker da jeg leste Schacknytt i min ungdom og vi alle misunte da svenskene. De hadde så mange stormestre i sjakk! Jeg nevner i fleng de stormestrene som dukket opp på den tiden: Ulf Andersson, Ferdinand Hellers, Lars Karlsson, Tom Wedberg, Jonny Hector, Pia Cramling, Tom Wedberg, Harry Schüssler og Ralf Åkesson. Det var en hel hær og dessuten hadde de en vidunderlig sjakkhistorie med sine tre musketere Stålberg, Stohls og Lundin, Uffe og Pia Cramling. En av de tre musketeerne, Gideon Stålberg, var nr. 3 i verden på sitt beste - der oppe var også Ulf Andersson mens Pia Cramling har vært minst like høyt på kvinnesiden. De har to sølv og bronse fra sjakk-OL og de arrangerte store turneringer både tidlig og sent.

Nå har vinden snudd. Norge tok en brillefin 5. plass i forrige sjakk-OL, vi har verdensmesteren i sjakk. Vi har fått sterke stormestre på stripe som Jon Ludvig Hammer, Simen Agdestein og Aryan Tari. Vi har flotte turneringer her hjemme, som Kragerø Chess Resort, TV 2 Fagernes International, Sveins minneturnering og Oslo Chess Festival og ikke minst har vi Landsturneringa og sjakk på TV. Landsturneringa er en massemønstring som i år finner sted første uka i juli med ca. 600 deltakere på plass i Stavanger. Vi har alt en liten sjakknasjon kan drømme om - og de siste årene har vi jammen også fått en fantastisk rekruttering. Det blomstrer i norsk sjakk som aldri får. IMene danser inn på sjakk-gulvet til Norge i et rasende tempo, og jammen har vi ikke fått noen stormestre også, og flere vil det bli. Per dags dato har Norge 13 stormestre - i tillegg vil IM Johan Solomon få tittelen ved første og beste anledning. Han har innfridd alle krav. Flere andre snuser på tittelen og fremtiden for norsk sjakk ser særdeles lys ut.

Under Sveins 10. minneturnering i Oslo var det fem nordmenn, tre svensker, en amerikaner og en australiener blant topp-10 og det glederlige var de unge norske håpene virkelig innfridde alle forventninger, og vel så det. Benjamin Arvola vant like godt hele sulamitten. At det ble klart når trekningen av 8. runde forelå at Benjamin ikke kunne ta GM-napp - på grunn av for få utenlandske motstandere - fikk nok bare den ellers så sindige nordlendingen til å spille enda sterkere i sluttrundene for å demonstrere stormesterstyrken sin. Tre strake seire ble det for Arvola som nylig fullbyrdet IM-tittelen sin under TV2 Fagernes International i påska, der han klemte til med en stormester-norm i tillegg. Under Sveins minneturnering var han nesten i en klasse for seg selv. Spillere som GM Emanuel Berg og GM Jonny Hector fikk smake pisken til nordlendingen og spesielt nedspillingen av IM Nicolai Getz og GM Jonny Hector, i svært kompliserte partier, egnet til å imponere. Stålkontroll fra Arvola og mye godt spill.

Å knuse den gamle angrepskjempen Jonny Hector med et forrykende angrepsspill er ikke hverdagskost - så det smakte fugl av Benjamins prestasjon. 8 av 9 i et slikt felt er faktisk en av tidenes sterkeste norske sjakkprestasjoner om vi ser bort fra Magnus Carlsen og Jon Ludvig Hammers bravader. Simen har noen prestasjoner der oppe - Gausel har sin Cappelle-la-Grande Open 2001 med 7.5 av 9. Men ellers er det ikke så mye å skryte av i denne ligaen av prestasjoner i norsk sjakk. Vi snakker 2750 i effektiv rating-prestasjon. Det blir kjempespennende å følge turneringsvinner Arvola videre mot de aller beste i Norge under Landsturneringen i Stavanger. Der skal han opp mot Simen, Hammer, Tari og Co!

Nicolai Getz spilte mot totalt fem utlendinger, og når de var fra mere enn en annen nasjon, innfridde han kravet til stormesternapp med minst mulig margin poengmessig - etter en dramatisk sisterunde. For Getz måtte vinne mot IM Martin Haubro i sisterunden og flesket like gjerne til med en skarp Najdorf for anledningen. Vi liker når noen tar skje i egen hånd for å vinne og det gjorde virkelig Getz. Slikt står det respekt av, og etter å ha kommet svært tvilsomt inn i det tidlige midtspillet, så snudde partiet i trekk 23 og etter hvert vant Getz! Dermed tok han et velfortjent GM-napp.

FM Tor Fredrik Kaasen var på IM-jakt, men møtte samme skjebne som Arvola - kun tre utlendinger ga ingen norm til tross for at prestasjonen hans var godt over norm-kravet. Synd - men de to nordlendingene er så gode at det kun er et spørsmål om tid før begge blir stormestre. Det er i hvert fall min mening - spillestyrken går nemlig en vei for de to unge spillerne - oppover. 14 år gamle Kaasen ble utspilt av Benjamin i et sluttspill i 8. runde, men han avsluttet med stil mot FM Johannes Haug. Kaasen skal også spille i eliteklassen i Stavanger og vi får tidenes sterkeste eliteklasse som begynner alt på fredag.

 

Vi skal nå se Arvola nedspille Jonny Hector i angrep:

Sveins minneturnering spilles i disse dager i Oslo og turneringen har 10 års jubileum med IM Bjarke Sahl som turneringsarrangør. Turneringen er oppkalt etter IM Svein Johannessen, som var vår andre internasjonale mester i sjakk, og en markant skikkelse i det norske sjakkmiljøet i en mannsalder. Før Leif Øgaards regjeringstid i norsk sjakk, fra midten av 70-tallet til godt ut på 80-tallet, var Svein Johannessen vår fremste sjakkambassadør og han var ifølge Jeff Sonas sine beregninger, nær ved å være blant de 100 beste spillerne i verden, sent på 60-tallet! Likevel ble ikke Johannessen stormester i sjakk - det var nemlig mye tøffere å bli stormester den gang, på grunn av få tittelkvalifiserende turneringer, men han var altså særdeles dyktig og møtte selveste Bobby Fischer to ganger. En meget god representant for sjakklivet i Norge over flere tiår.

Under Sveins minneturnering imponerer FM Benjamin Arvola (snart IM), IM Nicolai Getz og FM Tor Fredrik Kaasen stort! Arvola leder denne store, åpne turneringen med 69 deltakere etter 7. runder, og når vi vet at hele syv av deltakerne er stormestre og 6 av dem er internasjonale mestre, så er det særdeles sterkt av Alta-spilleren Arvola som bor og studerer i Tromsø. På startstreken finner vi kjente navn som GM Tiger Hillarp Persson, GM Emanuel Berg, GM Jonny Hector, GM Rune Djurhuus, GM Torbjørn Ringdal Hansen, GM Carsten Høi, GM Heikki Westerinen og IM Justin Tan. Allikevel kjemper altså Arvola, Getz og Kaasen blant de aller første i turneringa - alle ligger innen topp fire. Benjamin kan dessverre ikke ta GM-napp i denne turneringa fordi han selv i teorien ikke kan nå FIDE sitt ufravikelige krav om å møte minst fire utlendinger, fra to forskjellige land, i en slik 9 runders turnering. Dermed må Arvola spille om turneringsserier, elopoeng, heder og ære - det er ikke så galt det heller! Getz og Kaasen har derimot gode sjanser til å spille hjem sitt første GM-napp for Getz og sitt siste IM-napp for Kaasen. Vi ønsker dem lykke til på siste spilledag, som er i dag.

Tor Fredrik Kaasen spiller som nevnt for IM-tittelen og han har tatt 5.5 av 7 så langt etter å ha nedsablet GM Rune Djurhuus med kraftfull angrepssjakk som har blitt mat for dagens diagram. Kaasen har også slått IM Martin Haubro, med de svarte brikkene, og han har en prestasjonsrating på 2519 etter 7 runder. Innfrir han alle kravene til en IM-norm under Sveins minneturnering vil han altså bli utnevnt til ny IM med det første. For han er over 2400 i rating og han har allerede to IM-napp fra før. Det første IM-nappet kom som en bombe på de fleste i norsk sjakk under Oslo Chess Internasjonal høsten 2016, der han blant annet slo rivalen og lagkamerat Benjamin Arvola. Det andre nappet kom under Kragerø Resort Chess 2017 i februar der Kaasen tok en sterk 10. plass med 5 poeng. Nå er han i rute til å gjøre det enda sterkere - så krysser vi fingre for de tre norske håpene i de to siste rundene i Oslo og håper på det beste.

 

Her er Kaasen sin kalasseier mot GM Djurhuus:

Så ble det Magnus Carlsen som gikk til topps under Grand Chess Tour i Paris. Han la grunnlaget for seieren med en forrykende hurtigsjakkdel der han scoret 7 av 9 mulige. Grischuk var likevel hakk i hæl på Magnus med 6.5 av 9 mens Nakamura tok 6 av 9. Begge disse hadde dermed realistiske håp om å ta igjen Magnus i lynsjakken, som varte over 18 runder. Siden hurtigsjakkdelen telte med en faktor på to slik at Magnus på poengscoren fikk 14 av 18 i hurtigsjakken - så kom Grischuk et helt poeng på avstand fra Magnus, mens Nakamura var hele to poeng bak. Tre poeng bak fant vi Shakhriyar Mamedyarov og Maxime Vachier-Lagrave som begge tok 5,5 av 9 i hurtigsjakken. Dermed trodde de fleste av dette ville stå mellom Magnus, Nakkis og Grischuk. Franskmannen Lagrave ville det dog annerledes på hjemmebane i Paris, og med stor selvtillit i lynsjakken slo Magnus blant annet Magnus med de svarte brikkene og når han også fikk plusscore mot en annen farlig kar, Nakamura, var selvtilliten på topp og poengene trillet inn. Lagrave var klart best i lynsjakkdelen og vant på suverene 13 av 18 mulige. To hele poeng foran Caruana og Nakamura på 11 poeng. Magnus og Karjakin tok 10 poeng hver på en delt fjerdeplass, mens Grischuk skuffet i lynsjakken med kun 50% score. Lynsjakken var altså jevn bak suverene Lagrave, som med sitt flotte resultat fikk en omkamp mot Magnus om turneringsseieren sammenlagt. Den omkampen vant Magnus suverent med 1.5 - 0.5 og han kunne trolig lett vunnet med 2-0 - hvis det var et poeng i seg selv. Det var det ikke og Magnus trygget dermed seieren ved en trekkgjentakelse og dermed delte han pengepremien med Lagrave - begge fikk 31250 dollar for den delte førsteplassen. Men de 12 poengene i Grand Chess Tour sammendraget gikk til Magnus etter omkampen.

Magnus imponerte dessverre ingen i lynsjakken og fjerdeplasser samler ikke verdensmestere på. Allikevel var det imponerende, og sterkt, av Magnus mentalt å komme tilbake i omkampen og slå Lagrave etter det som skjedde i hovedturneringa. Der ledet nemlig Magnus med noen lysår - 3 hele poeng foran Lagrave - før lynsjakken satte inn. Når 6 runder gjensto så det hele for øvrig kjørt ut for resten av feltet - Magnus dominerte totalt. Men så kom nervene, frykten og de vonde følelsene tilbake slik vi kjenner til det den siste tiden. Magnus kjenner frykten for å tabbe seg ut, smerten ved å tape og Magnus begynte å nøle. Dette skapte tidsproblemer på brettet og stygge bukker som vi normalt ikke ser fra Magnus sin hånd. Han spilte bort et vunnet springersluttspill mot Mamedyarov i 13. runde og i 14. runde fikk han etter mye om, og men, en tapt stilling på brettet mot Grischuk - som han dog reddet til remis. Så kom nervene slik vi knapt har sett de hos Magnus tidligere. Frykten for å tape ble større enn viljen til å vinne - og det resulterte i tre strake tap. Dette ble nok utløst av en kjempebrøler mot Vachier-Lagrave etter et langt, spennende og skiftende parti der det så ut til å gå mot remis. Magnus hadde likevel sjansene og han spilte på gevinst, men så kom den store Bukkene Bruse og skulle over broen. Den yppet seg mot Trollet Lagrave. Trollet vant kampen og bukken falt i fossen og snipp, snapp snute så var poenget til Magnus ute.

Det ble altså en dramatisk sistedag av Grand Chess Tour. Selv om omkampen gikk Magnus sin vei, og han alt i alt spilte hederlig sjakk og vant hele sulamitten, så sitter en tilbake med en stor dose ambivalens. Er dette representativt for verdensmesteren? Har de sjakklige problemene den siste tiden forplantet seg til psyken? Har frykten for å tabbe seg ut kommet på innsiden av Magnus sine tanker? Det er de store spørsmålene. Jeg skal ikke forsøke å gi noen svar her - men det er lov å undre seg og det reiser spennende problemstillinger som Team Magnus må ta tak i. Når dette er sagt var det veldig mye positivt fra Magnus også - og det er viktig å fokusere på dette! Magnus vant og fikk et flott utgangspunkt under Grand Chess Tour. Han viste oss mye god og variert sjakk og tidvis briljerte han virkelig på brettet. X-faktoren, som har gjort han til verdens beste sjakkspiller, så vi titt og ofte. Det sjette giret som ingen andre har. De dype, intuitive tankene som utgjør en forskjell og som vinner partier ut av det blå.

Likevel føler jeg at Magnus fortsatt er i ingenmannsland - i et landskap som kan kalles et vendepunkt for karrieren. Det er når en spiller møter sitt vendepunkt at skjebnen åpenbarer seg for en. En ser om det bor en ny Kasparov i spilleren eller ei. Kasparov regjerte toppsjakken i mer enn 20 år - og han vant 6 verdensmesterskapsmatcher – det er ikke hverdagskost. Vil Magnus klare å slå tilbake nå og igjen dominere verdenseliten i sjakk? Tiden vil vise. I mens minner jeg om at Kasparov også fikk sin dupp i møtene med Kramnik i 1995-96 og at Kasparov sin rating per 1/1-96 var nede i 2775 - noe Kramniks rating var oppe på samtidig - de to delte altså verdensenerposisjonen i sjakk i januar 1996. Kasparov krise ble overvunnet og han kom sterkt tilbake. Under fire år senere satte han en toppnotering på elorankingen med 2851. Det er altså på ingen måte gitt at vi har sett den beste utgaven av Magnus Carlsen - han er nemlig både sulten og ung fremdeles og har det som trengs for å slå tilbake.

 

Vi tar en titt på hvordan Magnus avgjorde omkampen mot MVL:

Hvor var du da Magnus raste opp til 2964 i rating? Jo, jeg satt klistra foran skjermen! Magnus startet nemlig lynsjakkdelen av Paris Grand Chess Tour som et lynnedslag - men voldsom energi og knallspill suste den ene seieren inn på kontoen etter den andre. Det var nesten ikke morsomt. Eller - det var morsomt! Spenninga i turneringa syntes å forsvinne i det fjerne da Magnus på stripe nedla Caruana, Bacrot, Topalov og Mamedyarov på imponerende vis. Særlig partiet mot Mamedyarov luktet det svidd av og trolig luktet det svidd av Mamedyarov selv også etter det partiet - for han må ha følt at flammene brente under føttene hans i oppgjøret mot vår helt. Mamedyarov hadde gjort en strålende turnering så langt da han møtte verdensmesteren i runde 4 - men der knuste Magnus Mamedyarovs drømmer i en perle av et lynsjakkparti. Klassespill fra Magnus! Sjelsettende for Shak Mamedyarov som virkelig fikk kjenne på effekten av dårlig selvtillit, som et tap gir, etter partiet. Han klarte aldri å riste av seg Magnustapet som må ha satt seg under huden hans i resten av lynsjakken. Det endte nemlig med tre tap og to remiser fra aserbajdsjaneren på slutten av dagen og slikt er ikke hverdagskost fra den kanten.

Det var herlig å se Magnus Carlsen briljere i de første lynsjakkrundene. Se Formel 1 føreren ta på sikkerhetsbelte, hjelm og tre på kjørehanskene og rope ut: Nu kjør vi! For så å peise påi 300km/h. Det varte lenge. Så lenge at han rakk å vinne fire partier på stripe, og samtidig få opp en fullstendig vunnet posisjon mot Grischuk. Så kom vendepunktet. Magnus sitt spill inneholdt egentlig alt. Godt posisjonsspill sammen med fin taktikk. Magnus åpninger sammen med stor kompleksitet. Men en ting manglet. Den grunnleggende gode følelsen og dertil flyt på klokka. Jeg har fulgt Magnus på godt og vondt siden 2002 og vært tett på alt Magnus har spilt av sjakk siden 2004 – og jeg ante uråd da tidsforbruket ble stadig mer enerverende å følge mot Grischuk. Det var som om Magnus hadde tatt med seg hele verktøyskrinet - men at han hadde glemt en ting. Nemlig tidsskjemaet han skulle følge. Tross 4 av 4 mulige poeng i starten, var det nok en indre kamp som forgikk i Magnus under partiet mot Grischuk. Det var ikke en lekegrid innad – selv om det utad virket som Magnus lekte med motstanderne sine. Noe har kommet på innsiden av hodet til verdensmesteren og det er de mørke tankene. At noe kan gå galt - frykt rett og slett. Han strevde med å ta beslutninger mot Grischuk – nølte med hånda - og til slutt tapte han på tid! Stillingen var da remis på brettet etter at Magnus hadde stått til vinst i store deler av sluttspillet.

Dette var et væromslag for Magnus. Det begynte øse ned over hodet hans som på en god høstdag i Bergen etter det tapet. Det ble grått, det ble vått og det ble tungt å spille videre på samme høye nivå. Det som fikk han til å bruke tid mot Grischuk var selvsagt den iboende usikkerheten. Usikkerhet til tross for at han spiller så utrolig godt strategisk. Usikkerhet fordi han likevel overser konkrete varianter her og der - og at han er den eneste som vet dette. Da begynner en automatisk å dobbeltsjekke ting. Det som da skjer er at en bruker mer tid, blir mer usikker og intuisjonen begynner også å lide. Det blir en nedadgående spiral. Så i de fire siste rundene av første spilledag av lynsjakken fikk Magnus beskjedne 50% score, og det kunne fort gått verre da han sto til noe som lignet et klart tap mot rivalen Nakamura. Hadde Nakkis funnet 68... Sf5+! 69. Ke2 Sf4+ 70. Kf2 Sd5 71. Te8 e3+ ser svarts stilling, med tre bønder for kvaliteten, fullstendig vunnet ut.

Før dette partiet lå Nakamura kun ett poeng bak Magnus i sammendraget - og seier for Nakamura med de svarte brikkene ville ført til at partene så likt før sisterundepartiet på dag en. I fjor ble det også en rivalisering mellom Magnus og Nakamura - og Naka trakk da det lengste strået på den aller siste spilledagen. I år leder Magnus før siste spilledag med nevnte ett poeng - etter seier mot Wesley So, i en runde der Nakamura slo Karjakin med hvit. Verdens to beste lynsjakkspillere følger hverandre altså tett og de ni partiene på siste spilledag avgjør det hele i Paris-turneringen. Vendepunkt mot Grischuk tok mye av fokuset fra Magnus som sa at "...frankly I am exhausted" som unnskyldning for sitt varierende spill på slutten av dagen. Det er uhyre sterkt av Magnus å lede i Paris - og desto sterkere av han om han vinner siden han vil være sliten siste spilledag. La oss håpe at Magnus da spiller med stoisk ro, og tror på ferdighetene sine, slik at han ikke sliter ut batteriene før mållinjen er krysset.

 

Vi tar en titt på hvordan Magnus slo Mamedyarov med kraftsjakk:

Når Magnus smelte til med 7 av 9 mulige med klassisk score i Paris, og en eloprestasjon på hele 3000++, forventet han nok ros når han kom i studio til Maurice Ashley og den offisielle sendingen til Grand Chess Tour. Eller forventet han faktisk den negativiteten som de ofte serverer akkurat han - selv når han vinner? I hvert fall svarte Magnus på tiltale for en gangs skyld - etter at han ble spurt et ledende spørsmål der Ashely beskrev den siste seieren til Magnus over Bacrot, som "wasn't that smooth either" og "it was alittle bit unclear". I stedet for å bøye seg i støvet, kysse gulvet to ganger og lovprise sjakkguden Magnus. Ashley burde kommentert den flotte seieren mot Bacrot som han akkurat hadde bivånet, hans fantastiske prestasjoner i hurtigsjakken, hans stamina, hans nye rating på over 2900, hans fantastiske performancerating som i langsjakk ville gitt en TPR på 3063 og hans ledelse i Grand Chess Tour totalt før lynsjakken på lørdag og søndag. Dette ville vært helt på sin plass, og veldig relevant før det skal spilles totalt 18 partier lynsjakk - og en sammenlagtvinner skal kåres. Det skjer i Paris på søndag. Magnus ligger altså meget godt an og han har en ett poengs ledelse på Grischuk og en to poengs ledelse på Nakamura før lynsjakken setter inn.

Det var mesterlig å se hvordan Magnus håndterte hurtigsjakken etter sterk motgang under den klassiske delen av Norway Chess. Det virker på meg som om Magnus ikke spiller med den sedvanlige selvtilliten sin – allikevel vinner han. Dette med lav selvtillit kom altså fra Magnus selv under Norway Chess - før vi andre ble ordentlig oppmerksom på fenomenet. Selvtillit bygges opp over tid - men den kan rives ned på bare en dag eller to. Vi ser at Caruana spiller helt uten selvtillit for tiden, og han vant da heller ikke et eneste parti på de 9 rundene av hurtigsjakken - noe som er oppsiktsvekkende. Det er også svært skadelig for selvtilliten hans på sikt om blødningen ikke får en rask slutt. Magnus har bygd mye selvtillit over tid - og har således mye å ta av, allikevel er det ikke slik selvtillit måles. I Paris har Magnus igjen begynt å fylle opp begeret med en ny dose etter nedgangen han har hatt – det er viktig.

En god lynsjakkturnering også - og vi begynner å snakke om noe. Det er ikke tid for å kikke seg over skuldra til langsjakk riktig enda og friskmelde han der - veien dit er nemlig lang og kronglete på både den ene og andre måten. Men det er tid og sted for å hylle Magnus akkurat nå. Han er nifs i fartsdisiplinene og har en totalt dominerende rating i begge de to fartsdisiplinene hurtig- og lynsjakk. Det er imponerende av vår verdensmester og nesten uten sidestykke i sjakkhistorien.

Magnus spiller ikke sitt sedvanlige spill for tiden og kanskje eksperimenterer han litt i hurtigsjakk og lyn? Det er ikke dette spillet som gjorde han god i hvert fall, ikke det som fikk han inn i en flytsone og ikke det som fikk han til å vinne marginalt bedre stillinger i parti etter parti. Det er nemlig få sluttspill, det er få posisjonelle nedspillinger og alle ser ut til å ha forstått at i skarpt spill - så er selv verdensmesteren sårbar.

Men Magnus er sårbar også utenfor sjakkbrettet. Det så vi i dette intervjuet med Marice Ashely der Magnus viste noen av sine følelser på direkten. Jeg skjønner Magnus meget godt. Når du har vært suveren lenge nok, begynner nemlig mange å heie på en underdog, det ser vi godt på Seirawan sine kommentarer - og til hans stadighet forsøk på å irettesette Magnus sitt spill uten større substans enn at "han føler det". Magnus spotter selvsagt dette - at mange som kommenterer hans spill ønsker han nord og ned - og ikke roser prestasjoner hans selv når han spiller virkelig godt. Så mitt håp for Magnus er at han rett og slett gir mer faen i hva folk synes, at han rister av seg irritasjonen som et teflonlag rister av seg alt som prøver seg på det. Veien å gå må være å la spillet sitt tale for seg selv. Det er nemlig suverent!

 

Vi tar en titt på hvordan Magnus slo Etienne Bacrot:

Magnus fortsetter å hale på land den ene storlaksen etter den andre under Paris Grand Chess Tour 2017. Andre spilledag halte han Wesley So og Veselin Topalov opp av havgapet for så å dele poengene broderlig med hurtigsjakkrivalen Nakamura i siste spill på dag to. Når så de andre i teten også spilte meget sterkt på andre spilledag - så er det relativt jevnt i toppen selv om Magnus leder med 10 av 12 mulig så langt. Det spilles med 2 poeng for seier, 1 poeng for uavgjort og 0 poeng for tap - årsaken er at det da blir lettere å lage et sammendrag der hurtigsjakken vektes opp mot lynsjakken som spilles til helga. Lynsjakken får da vanlig poeng-giving. Magnus har altså 10 poeng, Nakamura har 9, og Mamedyarov har 8 poeng så det er særs jevnt og siste spilledag blir dermed meget viktig for alle disse tre, og Alexander Grischuk og Wesley So, som ligger og vaker på 7 poeng slik at også de har en sjanse. For dersom Magnus skulle gå på et tap - så har plutselig de største haiene svømt forbi han.

Magnus hadde en god dag på andre spilledag og det samme hadde Nakamura, Mamedyarov og Grischuk. Nakamura slo Etienne Bacrot, Caruana og til slutt spilte han en kontrollert remis mot Magnus i overkant. Mot Caruana hang dog Nakkis i tauene lenge. Mamedyarov slo Vachier-Lagrave, Veselin Topalov og spilte remis mot Wesley So. Grischuk på sin side slo Topalov og Karjakin og tapte mot nevnte Nakamura. Den største bomben i turneringen er så langt utvilsomt Caruana sitt totale havari. Han har spilt til seg en remis på 6 runder - tross den ene gode stillingen etter den andre. Noe går alltid galt for Caruana og selv Bacrot - som mange ser på som prygelknabe i dette feltet - klarte å overliste Fabiano fra en tapt stilling. Caruana har tapt 48 elopoeng så langt i hurtigsjakkrating og Magnus er nå godt over 200 poeng over Fabiano. Hva skjer?

Wesley So imponerer for så vidt også og han kan bli farlig på siste spilledag om han slå Nakamura i innbyrdes oppgjør - det oppgjøret teller nesten dobbelt for begge parter. Det andre toppoppgjøret vi får siste spilledag av hurtigsjakken er Mamedyarov mot Grischuk. Jeg gleder meg til å se de to kickboxerne gyve løs på hverandre med både hender og føtter. Dessuten er det bare å glede seg til lynsjakken en gang for alle. 18 partier fordelt utover lørdag og søndag - der de beste i verdens går i tottene på hverandre, hva er vel bedre enn det? Magnus er altså som ventet god i fartsdisiplinene fortsatt. Jeg tror alle eksperter forventet det på forhånd etter det Magnus viste under lynsjakken av Norway Chess. I disipliner der åpningene ikke betyr all verden. Der han spiller et annet spill enn det klassiske skvisespillet sitt, som krever stor nøyaktighet over tid, og der han kan leke seg med sin gode posisjonelle forståelse og sin like gode intuisjon - som i Hurtigsjakk og lynsjakk – der trives Magnus fortsatt som fisken i vannet - noe verdensrankingene viser tydelig. Så kan Grischuk, Mamedyarov og Vachier-Lagrave regne og regne til de blir blå. I de hurtige disiplinene er det ofte forståelsen, feelingen og flytsonen som avgjør.

 

Vi ser på ruskeværet som oppsto på brettet mellom Wesley So og Magnus Carlsen:

Fra onsdag til søndag spilles Paris Grand Chess Tour i Frankrikes hovedstad. Dette er første stoppested på årets sjakk «Tour» og Magnus Carlsen er selvsagt på plass. Verdenseneren i hurtigsjakk og lynsjakk utfordrer denne gangen Wesley So, Fabiano Caruana, Shak Mamedyarov, Maxime Vachier-Lagrave, Hikaru Nakamura og Sergey Karjakin, Alexaneder Grischuk, Veselin Topalov og Etienne Bacrot. Det spilles først en 9 runders hurtigsjakkturnering fra onsdag til fredag med 3 runder hver dag. Deretter spilles det lynsjakk med 18 runder totalt på lørdag og søndag. Første spilledag er over og vi tar i dag en titt på det som har skjedd så langt.

Ikke uventet topper Wesley So og Magnus Carlsen feltet med 2.5 av 3 mulig hver etter første spilledag. Magnus har hatt det klart tøffeste programmet da So har møtt både prygelknaben Etienne Bacrot og Fabiano Caruana, som faktisk fikk en total sjakklig kollaps på første spilledag. Wesley slo disse to og spilte i likhet med Magnus remis mot Alexander Grishcuk. So hadde riktignok veldig gode vinstsjanser mot Grischuk underveis, men russeren forsvarte seg oppfinnsomt og fant et uinntakelig fort til slutt. Allikevel var nok So irritert på seg selv, for dette var vunnet underveis. Magnus på sin side slo Mamedyarov og Vachier-Lagrave - to angrepshissige spillere som regnet seg bort i taktiske komplikasjoner før Magnus rakk å gjøre det. Det mest forunderlige som skjedde første spilledag var altså Caruana sin kollaps - han fikk opp tre vunnede stillinger underveis - men tapte alle sine tre partier allikevel. Når to av dem var mot sine amerikanske rivaler So og Nakamura, svei det nok ekstra mye.

Det faktum at Magnus gjør det skarp igjen skuldes nok rett og slett at han spiller bra i de hurtige disiplinene, det er ikke der skoen trykker. Dette forventet de fleste etter den gode innsatsen fra Magnus under lynsjakken i Norway Chess, men allikevel er det hyggelig å se. Så blir det spennende å se om Magnus holder løpet ut i Paris, det skal spilles 6 hurtigsjakkpartier til, og hvordan det går i de 18 lynsjakkpartiene til helga. I tillegg blir det spennende å se om Wesley So, Hikaru Nakamura eller kanskje Grischik utfordrer Magnus underveis med gode resultater. Nakamura ligger på en delt tredjeplass med 2 av 3 mulige sammen med Topalov, mens Grischik har 50% sammen med Vachier-Lagrave og Mamedyarov på en delt femteplass. Grand Chess Tour fortsetter i belgiske Leuven den 28.06-02.07 - der har de samme konsept med hurtigsjakk og lynsjakk - som Paris har. Etter det tar Touren seg en måneds pause - for så å fortsette med Sinqfield Cup 2017 i USA. Da knytter det seg stor spenning til Magnus og vi gleder oss til å følge verdensmesteren vår videre.

 

Her ser vi hvordan Magnus fikk hjemmehåpet Vachier-Lagrave ut på glattisen:

Indisk sjakk er noe av det mest spennende i verden for øyeblikket og da tenker jeg ikke på det indiske esset Vishy Anand som er i ferd med å falle nedover verdensrankingen i sjakk. Jeg tenker på de nye, unge spillerne. De som drar verdens rundt på åpne turneringer og stadig vekk vinner turneringer. De som har vunnet aldersbestemte klasser under verdensmesterskapet i sjakk i årevis og som nå tar skrittet opp mot 2700-nivå. I stadig økende takt kommer India og de har allerede dominert FIDE sine ungdomsmesterskap i en årrekke. Spillere som 22 år gamle Santosh Gujrathi Vidit, 24 år gamle Baskaran Adhiban og 24 år gamle Parimarjan Negi er i ferd med å slå ut i full blomst, og da vil de slå følge med essene i Indisk sjakk, Vishy Anand og Pentala Harikrishna som er over 2700 i rating - i tillegg har erfarne Krishnan Sasikiran vært over 2700 tilbake i 2012. Det gror altså i indisk sjakk og verdensstjerner kommer tilsynelatende rekende på ei fjøl.

Men selv om India har hatt Anand i en årrekke, har de ikke den samme kulturen som Kina har til å foredle storspillere helt i den ypperste verdenseliten. Statistikk støtter dette synspunktet for selv om India har godt over 300 tittelholdere i sjakk, Kina har kun 150, så har Kina omtrent like mange stormestre i sjakk som India. Kina har 43 mens India har 45. Titter vi oppover i systemet ser vi også at Kina har fem superelitestormestre (2700+), men India kun har to. Allikevel snakker alle om India og Magnus har lenge hatt tro på India. Grunnen er de unge talentene som stormer frem. Den 11 år gamle Praggnanandhaa er allerede IM i sjakk, og spiller i disse dager for et GM-napp i en stor åpen turnering i Russland, der han før siste runde har en ratingprestasjon på hele 2556 etter 8 runder. Våren 2015 ble han forøvrig verdens yngste IM i sjakkhistorien - han var kun 10 år og 9 måneder gammel da han oppnådde tittelen.

Nesten like sterk er 12 år gamle Nihal Sarin som scoret en stormesternorm, sin første, på Fagernes i påsken. Han er uhyggelig sterk for sin alder, men noe slår meg likevel. Det er Leko-syndromet. Peter Leko er vidunderbarnet som i sin tid ble stormester i 1994 kun 14 år og 4 måneder og 22 dager gammel. En enestestående bragd på den tiden, men allikevel ble han aldri verdensmester i sjakk! De største vidunderbarna blir ofte ikke verdensmester i sjakk, og ser vi på noen av de største vidunderbarna i sjakkhistorien slik som Parimarjan Negi, Sergey Karjakin, Teimour Radjabov, Bu Xiangzhi, Étienne Bacrot, nevnte Leko og Judit Polgar så ble de aldri riktig så store som en forventet at de skulle bli. En forventet nemlig at disse blir verdensmestre og Leko og Karjakin har jo kommet grådig nært.

Likevel lærer det oss kanskje to ting. For det første er det vanskelig å si hvem som lykkes, for det andre er en tidlig topp i sjakk ikke nødvendigvis det ultimate. En kan brenne ut kruttet tidlig og miste motivasjonen. Jeg tror det var det som skjedde Parimarjan Negi, som ble stormester i samme alder som Magnus, men som aldri har nådd 2700 likevel. Kanskje skyldes akkurat det sjakkultur. India hadde ikke en Anand som øste av sin kunnskap over Negi sine skuldre, mens Norge hadde en Simen Agdestein som gjorde det over Magnus sine skuldre. I tillegg hadde Magnus en rekke andre fordeler som kort reisevei til de store turneringene, mye bedre økonomi og muligheter til å trene med de beste som Heine Nielsen og Kasparov. Derfor blir det spennende å følge Praggnanandhaa og Nihal fra India på 11 og 12 år - vil en av de lykkes med å bli verdensmester i sjakk? Vi får se!

 

Vi ser her et berømt angrep av fra 11 år gamle Praggnanandhaa: