Foto: Andreas Kontokanis
En god angrepsspiller lar seg ikke be to ganger før han går i angrep med alt han har av ressurser tilgjengelig. Kunsten å angripe er ikke alle forunt å få til fordi en ofte må overrumple motstanderen med en ny vri som kommer overraskende på han. Det er viktig å få inn det første uventede slaget i sjakk og her gjør et nytt tema over en gammel melodi ofte susen. Av og til er en millimeter nok synger Anne Grethe Preus - og i sjakkens rike kommer dette utsagnet ofte til sin rett. Å se ett trekk lenger enn motstanderen er ofte nok til å vinne spillet.
Dermed blir det en hauk over hauk-situasjon når en spiller angriper og en spiller forsvarer seg. For den spilleren som ser den siste lille vrien når stormen legger seg, og det er tid for vareopptelling, vinner som regel. Slik er det også ofte i kongeindisk åpning og mange gode sjakkspillere har opp gjennom årene ofret seg i hjel som svart i kongeindisk slik at hvit etter en forsvarskamp vinner lette seire. Men når de store mestrene Fischer og Kasparov spilte denne svartåpningen med stor innlevelse var det få, om noen, som sto imot.
Nylig avsluttet verdensstjernen Levon Aronian Bundesliga med klubben sin Baden-Baden ved å ta 2 av 2 mulige den siste spillehelgen. Det som kjennetegnet partiene hans var at Aronian spilte svart og han valgte å ta skjea i egen hånd og spille kreativ sjakk ved å velge en lite spilt åpning som heter Moderne mot de to stormestrene Horvath og Predojevic. Begge gikk ned - GM Horvath i et langt sluttspill og GM Predojevic i et flammehav etter at Aronian hostet opp en gammel og velkjent resept i kongeindisk som det utviklet seg til å bli. Nemlig å spille på et meget primitivt, men akk så effektivt angrep på kongefløya for så å ofre materiell og la bøndene som blir igjen til slutt avgjøre. Det fungerte fint og moralen er at en fortsatt kan børste støvet av gamle idéer og vinne mot sterk motstand med dem.
Aronian med svart briljerer - det starter med et stille trekk: